Gospel-bloggen til Leif Haugen

Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen er Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten. Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):Det langt på natt mun vera,

og stilt mot dag det går.

Vår lov vi fram vil bera

til morgonstjerna klår.

Den som ved natt har gråte,

må trøystig syngje med!

Til djupet i vår gåte

skin morgonstjerna ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God’s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men ”det var den kristelege romanen og salmediktinga som tok det meste av hans tid”, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at

Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling”. Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Det er alt langt på natten

og dagens lys er nær.

Løft blikket opp fra jorden

dit morgenstjernen er.

Snart er din smerte over.

Tørk tåren av ditt kinn.

Guds nåde har berørt deg

i stjernens milde skinn.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God’s salvation
Glows in a stable’s light.
As old as sin’s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Brigitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg: Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner. Han vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: ”Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.” Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: “Nå dør vi - akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv”. De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Leif Haugen. Bergen, 22. januar 2010 

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61

Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på tysk Wikipedia

Jochen Klepper på engelsk Wikipedia　　

Del dette

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (LR, fornorsket):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 og frem til sin død var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Leif Haugen. Bergen, 7. januar 2010

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 57 og 340
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia

Del dette

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 29. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Del dette

Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under “1. juledag”, mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften “Jul”. Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt “julens dikter”. Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var “ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser.” (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): “Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!” Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres “stall og strå”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slekt med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. “De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet”, skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 10. desember 2009

Kilder:

Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Del dette

Hvor Gud meg fører, går jeg glad.

Salmen er publisert av Lampertus Gedicke i 1711, men trolig skrevet mens han studerte i Halle. Den er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner salmen med fem strofer i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 253 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 409. LR har salmen under “1. søndag i faste”, mens NoS har plassert salmen under temaet “Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor Gud meg fører, går jeg glad,
han, ikke jeg skal råde;
jeg alle tider kaller hva
min Gud meg sender, nåde.
Han fører meg dog like hjem,
så går jeg alltid trøstig frem
og på hans hjerte liter.

Lampertus Gedicke var en var tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest som tilhørte pietistene i kretsen rundt i Francke i Halle. Som salmeforfatter er han representert både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen Hvor Gud meg fører, går jeg glad står også i Landstads Kirkesalmebog. Her finner vi salmen som nummer 189. Den står plassert under “Søndag etter nyttår”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 23 under kapitteloverskriften “Troen på Gud Fader - Skabelsen og forsynet”. Begge salmebøkene siterer salmen med fem strofer. Andre strofen i originalen er utelatt på norsk. Den går slik: “Wie Gott mich führt, so bin ich still / und folge seinem Leiten / obgleich im Fleisch der Eigenwill / will öfters widerstreiten / Wie Gott mich führt, bin ich bereit / in Zeit und auch in Ewigkeit / stets seinen Rat zu ehren.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt
hans trofasthet bekjenne
og gå med takk og uten frykt
den trange vei til ende.
Hans aller beste vilje skje!
På den alene vil jeg se
i livet og i døden.

Presten og salmeforfatteren Lampertus Gedicke ble født i Gardelegen i Altmark, nord for Magdeburg i Tyskland 6. januar 1683. Hans far var prest og biskop. Lampertus Gedicke gikk på skole først i Fürstenwalde og siden i Berlin. Etter at han var ferdig på gymnaset i Berlin, reiste han i 1701 til Halle for å studere teologi. Det var her han ble kjent med A. Francke og han ble selv sterkt grepet av pietistene. Her skrev han sine første salmer. Som student i Halle diktet Gedicke salmen som på tysk heter Wie Gott mich führt, so will ich gehn, leser i en tysk kilde. Teksten bygger på Salme 31, 4 i Bibelen. På norsk er salmen oversatt som Hvor Gud meg fører, går jeg glad. Den engelske tittelen er Just as God leads me I would go.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg meg
ham ganske overgive,
og synes underlig min vei,
han holder meg i live.
Han meg i Kristus frikjøpt har,
fra moders liv han ømt meg bar,
jeg er ei mer min egen.

Etter studiene var Lampertus Gedicke først lærer ved Waisenhuset i Halle før han i 1705 ble feltprest i Berlin. Her var han tilknyttet garnisonskirken i Berlin som prest ved kirken og sykehuset og som lærer ved Waisenhuset. I 1717 ble Gedicke utnevnt til feltprost for hele Preussen, skriver Dansk Salmebog Online. Lampertus Gedicke døde 21. februar 1735, 52 år gammel. Hans legeme ligger i krypten i Berlin garnisjonskirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!

Salme 31 er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv: “Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Løs meg av garnet de satte for meg! Det er du som er mitt vern. I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.” (Salme 31, 2-6). Dette er også understreket i Gedickes salme. I Guds hånd er jeg trygg. Hver strofe begynner med de samme ordene: “Hvor Gud meg fører” (går jeg glad … vil jeg trygt … vil jeg meg … er i tro … vil jeg gå).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå,
om foten skulle brenne;
kan jeg det forut ei forstå,
til sist jeg dog skal kjenne,
det er kun trofasthet hvormed
han her meg fører opp og ned;
det er mitt trøstens anker.

Leif Haugen. Bergen, 12. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 123
Aasmundtveit (1995), s. 57
Aanestad (1962), bd 1, sp. 710

Lampertus Gedicke på Wikipedia
Lampertus Gedicke på Danske Salmebog Online

Del dette

Jesus er mitt håp, min trøst.

Salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Den ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Salmen ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under “23. søndag etter trefoldighet”. Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19-ring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: “Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden.” Og salmen ble bla tatt med i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen har opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: “En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

“Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse.” Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder “sto sin mann bi med råd og dåd”, skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Leif Haugen. Bergen, 26. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 159 og 350
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

Louise Henriette av Brandenburg på Wikipedia

Del dette

O Jesus, du er min.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under ”16. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: ”Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.” Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: ”Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!”

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696 ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst oog møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss ”mente at sangen i kirken burde være lys og glad”, skriver Aanestad. ”Hvem har større grunn til å synge glad enn kirken om den store frelse i Kristus”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Leif Haugen. Bergen, 8. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 234 og 352
Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Heinrich Georg Neuss på Wikisource

Del dette

Vår Gud kan held vår framtid løynd.

Salmen er skrevet av den engelske presten Joseph Parker som levde fra 1830-1902. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 439 med fire strofer. Salmen ble publisert i The Cavendish Hymnal i 1864. På engelsk heter salmen God holds the key of all unknown og vi finner den på Cyberhymnal (CyH) med fem strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Gausdal og senere redigert av Bernt Støylen for Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Vår Gud han held vår framtid løynd,
Det er for meg ei borg
For um eg fyrreåt fekk sjå,
Alt det eg måtte gjennomgå,
Eg sat i sut og sorg.

Joseph Parker ble født i Hexhan i England 9. april 1830. I revolusjonsårene 1845-1850 finner vi den unge Parker som en lokal predikant. Men i 1852 blir han assistent hos presten John Campell i Whitefield Tabernacle i London. Fra 1853-1858 var Joseph Parker pastor i Nanbury og senere prest ved Cavendish kapell i Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til London igjen og var fra 1869 prest i Poultry Chuch i London. Joseph Parker døde i Hampstead i London 28. november 1902, 72 år gammel.

Vi siterer strofe en på engelsk (CyH):

God holds the key of all unknown,
And I am glad;
If other hands should hold the key,
Or if He trusted it to me,
I might be sad, I might be sad.

Salmen ble oversatt til nynorsk av den norske misjonæren Johannes Gausdal. Han forteller at han ble sterkt grepet av salmen under et opphold i England i den vanskelige tiden rett før den første verdenskrigen brøt ut. Det var her den ble skrevet ned på norsk. Store Norske Leksikon har følgende opplysinger om ham: “Johannes Gausdal, født 1888, død 1981, født i Sunnylven, norsk misjonær. Etter endt utdannelse ble han i 1915 ordinert til misjonsprest i Santalmisjonen og reiste deretter til India. Han har satt dype spor etter seg i Santalmisjonens historie som misjonens tilsynsmann i Santalistan (India) under den annen verdenskrig. 1950-55 var han den første generalsuperintendent (biskop) i the Northern Evangelical Lutheran Church.” Da Gausdals tekst fremdeles er beskyttet av Åndsverksloven, siterer vi derfor en strofe fra salmen som vi har oversatt fra engelsk til bokmål. Resten gjengir vi på engelsk.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Min fremtid den en skjult hos Gud,
Og jeg er glad;
Er ei mitt liv styrt av Guds ånd,
Og det er lagt i egen hånd,
Jeg er ei glad, jeg er ei glad.

Vi kan ikke se vår fremtid. Det er nok mange som skulle ønske seg det. Noen går til spåkoner for å finne ut hva som vil skje i livet. Andre lar det være. De vil kontrollere livet sitt selv. Men som kristne kan vi la dette ligge. Min fremtid ligger i Guds hånd. Og Gausdal er på trygg bibelsk grunn når han skriver: “Vår Gud han held vår framtid løynd / Det er for meg ei borg / For um eg fyrreåt fekk sjå / Alt det eg måtte gjennomgå / Eg sat i sut og sorg.” Dette taler også Bibelen klart om: “Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg”, skriver kong David. (Salme 31, 15-16).

Vi siterer strofe to på engelsk (CyH):

What if tomorrow’s cares were here
Without its rest!
I’d rather He unlocked the day;
And, as the hours swing open, say,
“My will is best, My will is best.”

Mine tider er i Guds hånd. Derfor kommer også Guds Ord til oss med et løfte og en oppfordring til å ikke være bekymret for morgendagen: “Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere ? dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: “Hva skal vi spise?” eller “Hva skal vi drikke?” eller “Hva skal vi kle oss med?” Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34)

Vi siterer strofe tre på engelsk (CyH):

The very dimness of my sight
Makes me secure;
For, groping in my misty way,
I feel His hand; I hear Him say,
“My help is sure, My help is sure.”

Vi kan være glade for at tåken skygger for synet. Det gjør meg trygg når han tar meg i hånden og leder meg. Også J.H. Newman er inne på samme temaet i sin salme: “Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim / lei du meg fram / Eg går i mørke natt langt frå min heim / lei du meg fram / Før du min fot; eg treng ei sjå min veg / så langt og vidt ? eitt steg er nok åt meg.” salmen er oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914.

Vi siterer strofe fire på engelsk (CyH):

I cannot read His future plans;
But this I know;
I have the smiling of His face,
And all the refuge of His grace,
While here below, while here below.

Joseph Parker er kjent for å ha utgitt en rekke bøker med religiøst innhold. Han var også medutgiver av salmeboken The Cavendish Hymnal, men salmen God holds the key of all unknown er den eneste som gikk videre til andre salmebøker. Joseph Parker regnes som en av grunnleggerne av City Temple i London og som en av de mest innflytelsesrike kongregasjonalistprestene England har fostret.

Vi siterer strofe fem på engelsk (CyH):

Enough! this covers all my wants,
And so I rest!
For what I cannot, He can see,
And in His care I saved shall be,
Forever blest, forever blest.

Leif Haugen. Bergen, 1. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok (1972)
Aanestad (1965), bd 2, sp. 639

Joseph Parker på Wikipedia
Joseph Parker på Cyberhymnal

Del dette

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LrS) som nummer 557 med syv strofer. Her står den plassert under “14. søndag etter trefoldighet”. I Dansk Salmebok (DaS) er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken. Salmen siteres forsiktig normalisert etter LrS.

Vi siterer strofe en:

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Den er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet “Kristenlivet - Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to:

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu navn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær.

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson “Jesu skjød” i stedet for “Jesu navn”. Vi siterer strofen: “Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre:

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart.

Friedrich Richter ble født i Sorau i Nedre Lausitz i Tyskland 5. oktober 1676. Han kom til å studere både medisin og teologi og ble en av August Hermann Franckes elever. Christian Friedrich Richter ble tilsatt som inspektør og lege ved Waisenhuset i Halle. Og fra 1699 var han lege på alle Franckes institusjoner. Han tok doktorgard som dommer i Halle i 1706. Som evangelisk salmedikter var han en from Halle-pietist. Han har alt i alt skrevet 25 salmer. Rynning lister opp 16 av dem. Christian Friedrich Richter døde i Halle ved Saale 5. oktober 1711, 35 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: “Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem:

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finner vi strofen hos Brorson: “I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks:

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne etter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

“Det særmerkte ved R.s salmer ellers er at de er fylt med bibelske tanker, og at de taler meget om det skjulte liv med Gud. Som hans mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LrS 509), skriver han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid “er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: “Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast.”

Vi siterer strofe syv:

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt at overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
Ti Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Leif Haugen. Bergen, 21. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 47 og 354
Aanestad (1965), bd 2, sp. 643-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online

Del dette

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aandelige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Han ble student i 1820 og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble så Herman Andreas Timm tilsatt som kateket ved Trinitatis Kirke. I 1835 ble han sogneprest i St. Magleby på Amager og her ble han en meget avholdt prest gjennom 31 år. Han levde ugift til sin død 4. november 1866.

Vi siterer strofe to:

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
Kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre:

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunne fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire:

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem:

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks:

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Leif Haugen. Bergen, 17. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok

Rynning (1967), s. 106 og 359
Salmelid (1997), s. 401
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Del dette