Archive for Februar, 2009

Opp, våk og be

Dette er en salme skrevet av H. A. Brorson i 1735. Salmen står i Norsk Salmebok som nummer 442 under temaet “Troenes strid og seier”. I Landstads reviderte salmebok er salmen nummer 247 og her er den plassert under “1. søndag i faste”. Landstad har sitert salmen med 10 strofer, mens den i Norsk Salmebok er gjengitt med 7 strofer.

Vi siterer strofe en:

Opp, våk og be,
så du kan se
å møte syndens farer!
Fort du kunne trekkes ned
i den ondes snarer.

Salmen har fått en språklig fornyelse i Norsk Salmebok. Landstad fulgte stort sett den danske versjonen med litt fornorskning her og der. I den nyere versjonen er “sjelen” byttet ut og “den ondes strikker” er erstattet av “den ondes snarer”.

Vi siterer strofen etter Landstad:

Op! våk og bed,
Din sjel bered!
Du vet dig aldri sikker,
At du kunde drages ned
I den ondes strikker.

De tre versjonene følger hverandre i første verselinjen. I tema er de også like. Den troende må våkte seg så han ikke faller i fristelse. Den onde legger ut snarer for å fange vår sjel. Derfor er det viktig å være årvåken: “Opp, våk og be.”

Vi siterer strofen på dansk:

Op! våg og bed,
min sjæl! du ved
dig ellers ikke sikker,
at du jo kan drages ned
i den Ondes strikker.

Brorson har 57 originale salmer med i den danske salmeboken. Den norske salmeboken har 32 salmer av ham. Men salmen Opp, våk og be er ikke tatt med i forslaget for den nye salmebok som er planlagt gitt ut i 2010. Det er heller ikke en rekke andre Brorsonesalmer. Uvalget er skåret ned med ca 1/3 og 11 av hans salmer er utelatt. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson og denne salmen hørte hjemme i fastetiden. Salmelid skriver at det er en salme om “råd og formaninger i helliggjørelsen.”

Vi siterer strofe to:

Bruk ordets makt,
gi nøye akt
på hjertet hvor det vanker,
lær å holde hellig vakt
over dine tanker.

En av prekentekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 4, 1.-11. Avsnittet handler om Jesu fristelse. Jesus var nettopp blitt innviet til sin gjerning ved at Johannes døpte ham i Jordan-elven. Nå blir Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Tre ganger prøver han å få Jesus til å falle: Gjør disse stenene til brød, kast deg utfor tempeltaket og tilbe meg så skal jeg gi deg alle verdens riker. Vi gjør vel i å akte på hva Jesus svarte ham. Jesus siterer fra Guds Ord: “Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»” (Matt. 4, 3-4). Det er stor kraft i Guds Ord: “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Heb 4, 12) Bønnen og Ordet er vårt kraftigste våpen mot den ondes fristende piler.

Vi siterer strofe tre:

Et lite grann
av surdeig kan
all deigen gjennomsyre.
Kommer gnisten først i brann,
er den vond å styre.

Jesus taler flere steder i Skriften om surdeigen: “Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»” (Matt 13, 33). Men andre steder advarer han mot surdeigen. Da er det snakk om misforstått og vrang lære: “Da de kom over til den andre siden, hadde disiplene glemt å ta med brød. Jesus sa til dem: «Pass dere og ta dere i vare for surdeigen til fariseerne og saddukeerne.» De snakket seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med brød.» Men Jesus merket det og sa: «Hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød ? dere lite troende! Begriper dere ennå ingen ting? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Eller de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere da fikk? Hvordan kan dere tro at det var brød jeg snakket om? Ta dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig.» Da forsto de at det ikke var surdeig i brød de skulle ta seg i vare for, men fariseernes og saddukeernes lære.” (Matt 16, 5-12). Også Paulus bruker surdeigen om noe som ødelegger troens liv. Strofen hos Brorson er nesten ordrett sitat fra Gal. 5, 9: “Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Hvem har overtalt dere? Ikke han som kalte dere! Litt surdeig gjennomsyrer hele deigen!” (Gal 5, 7-9). Brorson bruker surdeigen om fristelsen til det onde.

Vi siterer strofe fire:

En tanke som
i hjertet kom,
og som man litt lot råde,
har så titt gjort sjelen tom
for Guds dyre nåde.

H. A. Brorson ble født 20. juni 1694 i Randerup i Danmark. Hans far var prest og sønnen, Hans Adolph, fikk også en god utdannelse. Han ble student ved Ribe skole i 1712 og avla sin teologiske eksamen i København i 1721. Året etter ble Brorson sogneprest i Randerup før han i 1729 ble tilsatt som prest for de dansktalende i den tysk-danske byen Tønder. Brorson ble stiftsprost i Ribe i 1737 og biskop samme sted fra 1741. Brorson døde i Ribe 3. juni 1764, nær 70 år gammel.

Vi siterer strofe fem:

De sjelesår,
som Satan slår,
går gjennom skjulte ganger;
de som ikke våkne står,
gjør han fort til fanger.

Også hos H. A. Brorson er salmen plassert tematisk. I året 1735 forelå det 12 salmehefter av Brorson med i alt 192 salmer. Salmen “Opp, våk og be” ble publisert i samlingen Nogle Psalmer om Troens kamp og Sejr. Det er med andre ord ikke noe unormalt i en kristens liv at det er kamp. Også Skriften taler klart om dette: “Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Gal 6, 10-13). Salmen til Brorson hadde opprinnelig 14 strofer.

Vi siterer strofe seks:

Alt dette vet
erfarenhet
hos alle Herrens venner;
bort med søvn og sikkerhet,
du som Jesus kjenner.

Det skulle ikke komme som noen overraskelse på troens barn at kristenlivet også består av kamp. Den danske versjonen siterer Jesu egne ord: “Jesus råber: Våg og bed, om du ej vil falde!”. Vi finner ordene også mange steder i den norske Bibelen: “Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.” (Matt 26, 41). Oppfordringen om å holde seg våken gjelder så lenge vi lever eller helt til Jesus kommer tilbake.

Vi siterer strofe syv:

Opp, opp på vakt!
av all din makt,
til livets dag er omme.
Våk og be, har Jesus sagt,
til du ser ham komme!

Leif Haugen. Bergen, 26. februar 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329
Salmelid (1997), s. 45-47, 314

brorson1

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal

 

Naglet til et kors på jorden

Dette er en latinsk pasjonssalme skrevet av Jacopone da Todi på 1300-tallet og gjendiktet av Benjamin Sporon i 1777. Vi finner den som nummer 158 i Norsk Salmebok og her er salmen sitert med 8 strofer. I den danske salmeboken finner vi salmen med 7 strofer. Salmen finnes også på nynorsk. Den ble oversatt av Bernt Støylen i 1927. Hans versjon har 16 strofer og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 151. Salmen er en av våre mest kjente langfredagssalmer.

Vi siterer strofe en:

Naglet til et kors på jorden
henger under vredens torden
himlens herre og Guds Sønn.
Selv den evig gode Fader
ham i kvalene forlater,
hører taus hans angest bønn.

Salmen er opprinnelig en gammel latinsk hymne til Jesu mor. Maria står ved korset og er vitne til dramaet som utspiller seg. Jesus er korsfestet og hennes hjerte er knust av sorg. Det er ikke noe hun kan gjøre for å hjelpe ham. Jesus må drikke lidelsens kalk alene. Mange håner ham: “Andre kan han frelse, men ikke seg selv!” Han som sa han var Guds Sønn, kan intet gjøre. Jesus er fullstendig overlatt til seg selv. Selv ikke Gud trår til i sin allmakt. Jesus lider og Maria sørger. Bernt Støylen har fått dette godt frem i sin oversettelse.

Vi siterer de tre første strofene på nynorsk:

Under krossen stod med tåra
Jesu mor, i hjarta såra,
medan Sonen pinsla bar.

Å, for angest ho laut lida,
grufull sjelekval og kvida,
sverdet gjennom hjarta skar!

Sonen ser ho sundflengd, såra,
hender, føter gjennombora,
panna tornekrona ber.

Den originale latinske teksten heter Stabat mater dolorosa. Salmen var skrevet som en lovprisning til jomfru Maria. Originalen er en gripende sang om smerten som Jesu mor opplevde ved korset på langfredag. Men det som førte til at “Stabat mater” fikk plass i de danske salmebøkene på 1700-tallet, var Pergolesis berømte musikk til denne teksten. Da “Stabat mater” ble oppført på hoffteatret på Christiansborg slott i 1777, ønsket de å synge den på dansk. Kapellmesteren ba derfor Benjamin Sporon om å utarbeide en tekst som harmonerte bedre med Pergolesis musikk. Han gjendiktet den latinske salmen til dansk og den ble sunget stort sett slik som vi kjenner den i våre salmebøker i dag.

Vi siterer strofe to:

Å, hvor engstet og bedrøvet,
inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke
må han, skal han, eller ikke
blir hans frelseskalk min del!

Jacopone da Todi er en italiensk religiøs poet som har skrevet mer enn 100 mystiske dikt ned stor kraft og originalitet. Han ble født av en fornem familie og utdannet seg til jurist. Jacopone arbeidet som dommer frem til sin kones plutselige død i 1268. Dette snudde opp ned på livet til Jacopone. Han ga bort alt han eide og viet seg til Gud i absolutt fattigdom. I 1278 ble han medlem av fransikanerordenen. Han var kritisk til kirken og skrev satiriske vers mot pave Boniface VIII. Dette førte til at Jacopone i 1298 ble fengslet og dømt til livstid. Etter Boniface død i 1303, ble han imidlertid satt fri av den nye paven, Benedict XI. Jacopone trakk seg tilbake i klosteret på Collazzone, der han døde tre år senere.

Vi siterer strofe tre:

Hvem kan tenke på den smerte
uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye -
smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

Benjamin Sporon var en dansk språkforsker og amtmann. Han ble født i Køge i Danmark 3. juni 1741. Benjamin ble student i Køge i 1756 og avla sin teologiske eksamen i København i 1765. Sporon ble utnevnt til hovmester ved slottet i 1771. To år senere ble han lærer for kronprins Frederik med tittel av professor og senere utnevnt til statsråd. I forbindelse med kronprinsens konfirmasjon i 1784, ble Sporon utnevnt til kabinettsekretær. Men han fikk senere avskjed da Guldberg-ministrene kort etter ble fjernet. En god pensjon og bolig på Koldinghus tillot Sporon å vie seg til juridiske og språklige studier. I 1775 utga han bind I av den første danske synonymordboken. Bind II kom i 1792. Og i 1793 ble han utnevnt til amtmann i Koldinghus amt. Denne stillingen hadde han i tre år. Benjamin Sporon døde i Kolding på Jylland 23. mars 1796, 54 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

For all verdens syndebrøde
ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde
senket hodet mens han stille
segnet og oppgav sin ånd.

Salmen bygger på evangelienes lidelsesberetninger og opplysningene hos apostelen Johannes om at Jesu mor også var til stede ved korset: “Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.” (Joh 19, 25-27) Underlig nok får vi vite lite om hvilke følelser Jesu mor bærer på der hun står og er vitne til korsfestelsen av Jesus. Det står ikke noe om hverken gråt eller sorg. Og Jesu ord virker nesten litt harde: “Kvinne, dette er din sønn.” Det er Johannes som får i oppdrag å ta seg av Jesu mor. Men selv inn i døden tenkte Jesus på Maria. Her ser vi gudommelig omsorg: Ta deg av henne du, Johannes. Behandle henne som om hun var din egen mor: “Dette er din mor.”

Vi siterer strofe fem:

Gode Frelser, kan jeg tåle
kraften av en guddomstråle,
å, så send den fra deg ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme,
full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Sammenlikner vi Sporons tekst med oversettelsen til dansk fra latin, ser vi at det er lite igjen av den originale Maria-hymnen. Sporon renset teksten for alt som ikke var i samsvar med luthersk kristendom. Og selv om Naglet til et kors på jorden er en ekte pasjonssalme, så inneholder den også et par strofer som like gjerne kunne vært en bønnesalme. Det gjelder særlig strofe 5 og 6. Det er trolig mange som finner trøst i disse strofene eller bruker dem i sine daglige bønnestunder.

Vi siterer strofe seks:

Å, la aldri noensinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste, bar!
Men la kors og død og smerte
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Salmen er kjent på engelsk som Near the cross was Mary weeping. Vi finner den på Cyberhymnal gjengitt med tre strofer. Den ble oversatt av den engelske professoren i teologi, Henry Mills. Han ble født i Morristown 12. mars 1786. Mills fikk sin utdannelse ved Princeton og avla teologisk eksamen i 1802. Etter at han hadde undervist i en rekke år, ble han ordinert til pastor i den presbyterianske kirken i Woodbridge i 1816. Og da Auburn Theological Seminary ble stiftet i 1821, ble han valgt til professor i bibelkritikk og orientalske språk. Denne stillingen hadde han til 1854. Et verk med hans oversettelser av tyske hymner ble publisert i 1845 under tittelen Horae Germanicae. Han døde 10. juni 1867.

Vi siterer strofe syv:

Hjelp at jeg fra synden treder
og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære!
Dyrekjøpt - å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Den latinske salmen Stabat mater dolorosa ble sunget i de katolske kirker hver fredag før palmesøndag. Den ble fremført ved festen for Marias syv smerter og på tredje søndag i september på den gamle koraltonen, skriver Aanestad. Den latinske hymnen er oversatt til en rekke språk. Mange store musikere har også satt musikk til teksten. På evangelisk luthersk grunn er salmen i tillegg bearbeidet av Grundtvig og av Landstad. Salmen fremtrer som en klar bekjennelse til Jesus og hans soning av våre synder.

Vi siterer strofe åtte:

Ja, Forsoner, la meg være
ofret deg til takk og ære,
helliget ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde,
skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

Leif Haugen. Bergen, 24. februar 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1984)

Salmelid (1997), s. 284-285 og s. 371-372
Stene (1932), s. 8-9
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 469-470 og sp. 962-963
Aasmundtveit (1995), s. 17 og s. 65

Jacopone da Todi på Wikipedia
Benjamin Sporon på Wikipedia

sporon

Andre kilder på dansk:

Stabat Mater Dolorosa
Under korset stod med smerte
Naglet til et kors på jorden

 

Nærmere deg, min Gud

Nærmere deg, min Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Sarah Adams i 1840. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (1984) som nummer 468. Salmen står plassert under temaet “Trengsel og trøst”. På engelsk heter salmen “Nearer, my God, to Thee” og den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1876 og av Gustav Jensen i 1915.

Vi siterer den første strofen:

Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Det er en salme som trolig kan synges av alle. Dehlin kaller salmen for “bønnesalmen som forener”. Det er en salme som ofte benyttes i begravelser, men den kan like godt stå som et monument og motto over vårt liv. Jeg vil høre Gud til i alle livets situasjoner: “Synes meg veien trang / er det dog all min sang / Nærmere deg, min Gud / nærmere deg!” Sangen kan løfte sinnet og gjøre vandringen lettere når jeg møter motganger i livet. Men det er kanskje lett å glemme at Herren også legger byrder på oss som vi må bære. Livet i Gud er ikke bare lovsang hele tiden. Jesus taler klart om at vi må ta vårt kors opp og følge ham. Det er bakgrunnen for første del av strofen: ”Nærmere deg, min Gud / nærmere deg / om det et kors enn er / som løfter meg!”

Vi siterer strofe to:

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen bygger på et avsnitt fra 1. Mos 28, 10-19 i Bibelen. Jakob var på flukt fra sin bror Esau. Forkledd som Esau hadde han lurt Isak og blitt velsignet av faren i stedet for Esau. Da dette gikk opp for Esau, ble han naturlig nok sint. Esau var eldst og Jakob hadde tatt førstefødselsretten fra ham. Nå måtte Jakob flykte for Esau ville drepe ham. Faren sendte Jakob til Mesopotamia for at han kunne finne seg en kone der. Isak likte ikke “de kanaaneiske kvinnene”, står det. Han kom i tjeneste hos slektningen sin, Laban, som også var en luring. Hos ham måtte Jakob først gå syv år i tjeneste for Lea og så syv nye år for Rakel som han egentlig ville ha. På veien hit er det at han slår leir ved byen Lus. Hans eneste hodepute var en sten. Men det er her at Gud møter ham i en drøm.

Strofe tre går slik:

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vi siterer fra 1. Mos 28, 10-19:

”Jakob drog fra Be’er-Sjeba og gav seg på veien til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove. Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.”

I drømmen så Jakob en stige som var reist opp mot himmelen. Englene gikk opp og ned på denne stigen. Det er en drøm om velsignelse. Og mange har også blitt velsignet av salmen som bygger på denne beretningen i Bibelen. Det er sagt at salmen “Nearer, My God, to Thee” er den største hymnen som noen gang er skrevet av en kvinne.

Vi siterer strofe fire:

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Salmen er kjent som Titanic-salmen. ”Nearer my God, to Thee” ble spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen “Nærmere deg, min Gud.” Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord. En av dem ble funnet død med fiolinen sin i hånden.

Vi siterer strofe fem:

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Dette er siste strofen i salmen skrevet av den engelske poeten og salmedikteren Sarah F. Adams. Hun ble født i Essex i England 22. februar 1805 og døde i Middelsex, England, 14. august 1848, bare 43 år gammel. Hun var datter av den engelske journalisten og politikeren Benjamin Flower. Hun giftet seg i 1834 med William Bridges Adams og hennes fulle navn er Sarah Fuller Flower Adams. Sarah drømte om å bli skuespiller, men dårlig helse satte en stopper for videre karriere. I stedet begynte hun å skrive og hennes arbeider omfatter, i tillegg til en rekke artikler i magasiner, et verk om de tidligste kristne martyrer. Det finnes i alt tretten salmer etter henne. Sarah Adams døde av tuberkulose etter å ha pleiet sin eldre søster Eliza, som døde av samme sykdom.

Flere har kritisert Sarah Adams for at hun ikke skriver om frelsen i Kristus. Men det er nok mange andre salmer som også vektlegger den første trosartikkelen. Det er likevel liten tvil om at dette er en salme som griper mange. Den blir på en måte både en salme om livet og om døden. Gud er uendelig fjern i sin guddommelighet. Men på grunn av Jesu soning av våre synder, er han oss nær i sin nåde og omsorg. Det har også Edvard H. Bickersteth fått frem i strofe seks som er skrevet senere og som ofte siteres på engelsk.

Jeg har oversatt til norsk slik:

Der i min Faders favn,
trygt jeg får bo.
Der i min Frelsers navn,
kjøpt med hans blod.
Synger en evig sang,
toner med himmelsk klang.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Leif Haugen. Bergen, 11. februar 2009

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk salmebok (1984)
Bibelen (2005 utg)

Dehlin (1960), s. 77-82
Salmelid (1997), s. 9 og s. 298
Aanestad (1962), bd 1, sp 8, 11, bd 2, sp 545-546

sarah-adams

Sarah Fuller Flower Adams på Wikipedia
Sarah Fuller Flower Adams på Cyberhymnal