Gospel-bloggen til Leif Haugen

Hvem vil med til himmerike.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 470 og i Nynorsk Salmebok som nummer 814. I Sangboken (1962) er salmen plassert som nummer 117 under temaet “Innbydelse til Kristus”. Sangboken (1983) har salmen med fem strofer under temaet “Vekkelse og omvendelse”. Den står som nummer 173. Hos Landstad har den seks strofer og vi finner den under “2. søndag etter trefoldighet”. I Nynorsk Salmebok har salmen ti strofer og står plassert under “2. sundag etter trieining”.

Vi siterer strofe en (LR)

Hvem vil med til himmerike?
Kom, ti Jesus kaller nu!
Kom, I fattige, I rike,
Vend dog hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden herefter er kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.

En av de gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Lukasevangeliet: En i mengden sa til ham: “Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg! Men Jesus svarte: “Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?” Så sa han til dem alle: “Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.” Og han fortalte dem en lignelse: “Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.” (Luk 12, 13-21)

Vi siterer strofe to (LR):

Jesu fotspor er alene
Vei til himlens herlighet,
Og hvo dette ei vil mene,
Han av gudsfrykt intet vet.
All hans kunst og visdoms vei,
All hans gjerning duger ei;
Vil man vei til himlen finne,
Da må verden ut av sinde.

Strofen står som strofe tre i den danske salmeboken. Vi finner litt avvik i teksten, men ikke mye. Det er om å gjøre å følge i Jesu fotspor. Verden og dens vesen kan røve troen fra oss. Bare Jesus er veien til Gud: ”Jesu fotspor er alene / Vei til himlens herlighet.” Derfor er det om å gjøre å følge i Jesu fotspor: “Vil man vei til himlen finne / Da må verden ut av sinde.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Du kan vride dig og vende
Her så lenge som du vil,
Syndens lyst må have ende,
Ellers lukkes himlen til.
Sier du jeg vet det grant,
Den som kunde kun så sant!
Hen til Gud om kraft å bede,
Hen til hjelpen straks å finne.

Salmen er full av kristne sannheter og visdomsord. Generasjoner før oss har hentet trøst og styrke fra disse salmene. Brorson har hatt en sterk posisjon i våre norske salmebøker. I Landstads Kirkesalmebog var det 57 av hans originale salmer, skriver Stene. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson. I Norsk Salmebok er det 32 originale og 22 oversatte Brorsonsalmer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, I kristne, samler krefter,
Fatt nu mot i barm og bryst
Rett å følge Jesus efter,
Rett å følge ham med lyst!
Kom ham alltid mere nær,
Få ham alltid mere kjær,
Elsk oppriktig eders næste,
Søk med flid hverandres beste!

En av tekstene for 2. søndag etter trefoldighet handler om det store gjestebudet eller også lignelsen om den store nattverden som det stod i den gamle bibeloversettelsen fra 1930. Vi siterer fra Luk 14, 15-24: ”Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.”

Vi siterer strofe fem (LR):

Kjenn dog eders store våde
I en grundig ydmykhet!
I vår Herre Jesu nåde
Dypt I senke eder ned!
Legg av hele hjertet vinn
På å have Jesus sinn!
Hvad han gjorde, det gjør efter,
Han skal give mot og krefter.

Hans Adolph Borson var en dansk prest, biskop og salmedikter. Han var født i Randerup 20. juni 1694. Han tok teologisk embetseksamen 1721 og var først dansk prest i tysktalende Tønder før ble utnevnt til stiftsprost i Ribe og fra 1741 biskop samme sted. Hans Adolph Brorson døde i Ribe 3. juni 1764. Han regnes som en av Skandinavias aller største salmediktere.

Vi siterer strofe seks (LR):

Er det ikke tid å vandre?
Evigheten er oss nær.
Bed, å bed! og styrk hverandre
Med formaning til enhver!
Hit I store, hit I små!
Jesu kors I tage på!
Alle følge, ingen svike,
Hvem som vil til himmerike!

Leif Haugen. Bergen, 26. mai 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Bibelen (2005 utg)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på NetHymnal

Del dette

Vi fryder oss av hjertens grunn.

Salmen er skrevet av Peder M. Offvid i 1648 etter en tysk salme fra 1607. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 231. Salmen står plassert under “Treenighetssøndag” og den er sitert med fem strofer. Denne dagen omtales også som “1. søndag etter pinse”.

Vi siterer strofe en:

Vi fryder osss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himlen hører han vår bønn!

En av evangelietekstene for denne søndagen er “misjonsbefalingen” i Matt 28, 16-18: “Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte.  Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»”

Vi siterer strofe to:

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Rynning mener at Offvid fortjener en større plass i vår salmebok. Til nå har vi bare en oversatt tysk salme av ham i salmeboken. Og det er salmen: “Vi fryder oss av hjertens grunn”. Peder Matthissønn Offvid var en bonde og salmedikter fra Innherdad i Nord-Trøndelag. Han var gift med Maline Samuelsdatter og salmen “Min sjel o Gud skal love deg” er skrevet over hennes akrostikon.

Vi siterer strofe tre:

Men han som så opphøyet er
vil alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Offvid regnes som den første norske bonden som har utgitt salmesamlinger. Salmene hans har en lys og optimistisk tone. Han venter ingen snarlig dommedag, men håper på alt godt for fremtiden. (Blom Svendsen). Og Peder Offvid er den første nordmannen som yter et større tilskudd til salmesangen i den evangeliske kirken i Norge, skriver Rynning. Han var en av de mest produktive forfatterne i sin samtid.

Vi siterer strofe fire:

Ja, himlen hører oss nå til,
ved deg, Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmlesal!

Salmesamlingen Aandens Glæde inneholder 87 salmer, hvorav 29 salmer er originale. De andre har Offvid oversatt fra tysk. Peder Matthissøn Offvid har skrevet 6 originale salmer som kom inn i salmebøkene på 1600-tallet. Kingos salmebok hadde to av hans oversettelser, nemlig “Oppstanden er Kristus vår Herre” og “Deg takker vi, o Herre Krist”.

Vi siterer strofe fem:

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord!

Leif Haugen. Bergen, 12. mai 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Blom Svendsen (1935), s. 127-132
Rynning (1954), bd 1, s. 72-80
Rynning (1967), s. 352
Salmelid (1997), s. 311
Aasmundtveit (1995), s. 47
Aanestad (1965), bd 2, sp. 583-584

Del dette

Vår Fader som i himlen er.

Salmen er skrevet av Matias Skard i 1903 og vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 404. Nynorsk Salmebok har en salme som nummer 399 med samme tittel, men denne salmen er skrevet av Bernt Støylen. Salmen til Matias Skard står plassert under 5. søndag etter påske. Vi finner 14 originale salmer av Matias Skard i Nynorsk Salmebok og 17 oversatte salmer av ham. I Norsk Salmebok er de tilsvarende tallene 10 og 2.

Vi siterer strofe en:
Vår Fader som i hilmen er,
I Jesu namn me koma her
Og på hans verdskyld byggja;
Gjer rett oss små, so bøni finn
Til faderhjarta vegen inn
Med barnleg tru og tryggja!

Hos Landstad finner vi salmen sitert med 8 strofer. Den tar utgangspunkt i “Fader vår” slik vi finner bønnen gjengitt i evangeliene. Også en av tekstene for denne søndagen handler om bønnen. Mens første strofen bygger på innledningsordene “Fader vår”, tar strofe to utgangspunkt i bønnen: “La ditt navn holdes hellig”.

Vi siterer strofe to:

Ditt namn lat helgast, so din pris
Me kunnig gjer på verdig vis,
Alt ureint ut lat brennast!
Di æra med ditt dyre ord
Gå sigergang i kring vår jord,
So hjarto til deg vendast!

Vi finner Jesu egen bønn gjengitt mange steder i Det Nye Testamentet i Bibelen. Og ordlyden er også blitt litt forandret opp gjennom tidene. Den utgaven som kanskje ligger nærmest dagens salmetekst, finner vi i nynorskutgaven av Bibelen fra 1938: “Fader vår, du som er i himmelen! Lat namnet ditt helgast; lat riket ditt koma; lat viljen din råda på jordi so som i himmelen; gjev oss i dag vårt daglege brød; og forlat oss vår skuld, som me og forlet våre skuldmenn; og før oss ikkje ut i freisting; men frels oss frå det vonde. For riket er ditt, og makti og æra i all æve. Amen.” (Matt 6, 9b-13).

Vi siterer strofe tre:

Lat rett ditt rike koma ned
Til oss med liv og ljos og fred
Og vent ibland oss bløma!
Din kjærleik fylle kvart eit brost,
So livet her vert rikt og ljost,
Som dine det kann søma!

Salmen ble første gang publisert i  samlingen “55 Salmar”. Senere ble salmen tatt med i Landstads reviderte salmebok i 1920 hvor alle av de opprinnelige 8 strofene er tatt med. Skard er ellers representert med 11 originale og 2 oversatte salmer i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe fire:

Og lat din vilje verta gjord
Som i din himmel so på jord!
Lær oss den bøni svære,
So vljen din vert viljen vår,
Og me kann lyda glade når
Du byder, Fader kjære!

I “Fader vår” ber vi om at Guds vilje må skje. Det er en bønn etter Guds hjerte. Gud har lovet at han skal høre en bønn som bes i Jesu navn. Det er ikke de mange og flotte ordene det kommer an på. Det finner vi i innledningen til “Fader vår” i Matt. 6, 6-8: “Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.  Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.”

Vi siterer strofe fem:

Gjev oss for kvar ein dag som gjeng,
Det som til dagleg brød me treng,
Lat næringssorg oss spara!
Gjer fattig broder rett oss kjær,
Til glade gjevarar oss gjer,
For gjerugskap oss vara!

Salmedikteren, skolemannen og bibeloversetteren Matias Skard var født på gården Skard i Øyer 28. mai 1846. Han ble student i 1868 og begynte å studere teologi. Men han brøt av studiene og gikk inn i folkehøgskolearbeidet på Vonheim i Østre Gausdal. Her arbeidet han i mange år sammen med Christopher Bruun som lærer. Fra 1884-1890 var Matias Skard styrer ved Vonheim. Men da skolen ble lagt ned, var han fra 1892 lærer ved Levanger seminar. Fra 1901 var Matias Skard skoledirektør i Kristiansand til han tok avskjed i 1921. De siste leveårene bodde Skard i Stabekk i Østre Bærum. Han døde under et besøk i hjembygden sin i Øyer i Gudbrandsdalen 28. juli 1927 og her ligger han også begravet.

Vi siterer strofe seks:

Forlat vår skuld, og lat oss få
Tilgjevings ande, so me må
Vår broder aldri hata!
Men at me alltid kvar og ein
Som heve gjort oss harm og mein,
Av hjartans grunn forlata!

Som skolemann har Matias Skard gjort mye for utviklingen av folkehøgskolen. Men både i sitt skolesyn og i sin kristendomsforståelse var han sterkt påvirket av Grundvig. Skard er kjent for å ha skrevet en rekke lærerbøker i psykologi og pedagogikk. Som filolog har han også utført et stort arbeid. Han oversatt evangeliene etter Markus og Lukas, Apostelgjerningene og tre av brevene i Det Nye Testamentet til nynorsk. Skard var i tillegg en av de første embetsmenne her i landet som benyttet nynorsk i sin offentlige virksomhet.

Vi siterer strofe sju:

Send aldri freisting soleis på,
At krafti di ei klårleg må
I all vår vanmakt sannast!
Og kjem det prøvings tid, må du
Oss halda uppe, so i tru
Me mogna må og mannast!

Skard var en fremragende salmedikter som fikk mye å si for nynorsk salmesang i Norge. “Mellom dei nynorske diktarane står han i fremste rekkja, saman med Blix, Hovden og Støylen”, skriv Aanestad. Matias Skard oversatte gamle salmer til nynorsk og han skrev egne salmer. Et av kjennetegnene for salmene hans er lovsangen. Det er nok å nevne salmetitler som “Lovsong skal all heimen kveda” og “Opp, Guds folk, lat songen ljoma”. Men i forslag til ny salmebok for 2010 er det bare tatt med en salme av Skard.

Vi siterer strofe åtte:

Den vonde og hans heile her,
Med alt som vondt å nemna er,
Du nådig frå oss vende!
For ditt er riket, makti di
Og æra gjennom ævleg tid
Forutan mål og ende.

Leif Haugen, Bergen, 5. mai 2009

Kilder:

Holsvik (1950), s. 150-152
Rynning (1967), s. 357
Salmelid (1997), s. 359
Aanestad (1965), bd 2, sp. 916-918

Matias Skard på Wikipedia
Matias Skard på Store Norske Leksikon 

Del dette