Gospel-bloggen til Leif Haugen

Guds salige godhet og nåde.

Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under “4. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en:

Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.

Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.

Vi siterer strofe to:

Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.

Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Upsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.

Vi siterer strofe tre:

All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, -

Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham stor problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.

Vi siterer strofe fire:

Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, -

Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholer 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos Salmebog i 1699.

Vi siterer strofe fem:

Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.

I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.

Vi siterer strofe seks:

For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, -

I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok “Guds salige godhet og nåde” på bokmål under “4. sundag etter trieining”.

Vi siterer strofe syv:

I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Han Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.

Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. “Som en Hiort i Heden higer”. Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i “1010 Psalmer”. Salmen “Guds salige godhet og nåde” er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: “For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker” (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.

Vi siterer strofe åtte:

O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!

Leif Haugen. Toledo City, 29. juni 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
Rynning (1967), s. 338-339
Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339

Johannes Brunsmand på Danske Salmebog Online

Del dette

Kom hjem.

Som ung student i Bergen på begynnelsen av 1970-tallet, hendte det nok at jeg la studiene til sides for en stund og reiste hjem. Når jeg var trett av regnet som aldri stoppet, pakket jeg kofferten og dro hjem til mor og far i Telemark. Jeg fikk rett og slett hjemlengsel. På engelsk har de et ord som heter “homesick.” Jeg traff på ordet i en kristen tale for en stund siden. Der var ordet brukt om himmelen. Hvordan står det til med oss? Lengter vi etter himmelen? Har vi hjemlengsel dit?

Den amerikanske sangforfatteren Will L. Thompson har skrevet en sang nettopp om dette. Originaltittelen på denne sangen er: “Softly and Tenderly”. Den ble skrevet i 1880. Ofte brukes også hele verselinjen som tittel på sangen. Da blir det: “Softly and tenderly Jesus is calling”. Sangen er oversatt til norsk og jeg tror vi sang den ofte på bedehuset. På grunn av norske regler om opphavsrett, har jeg laget min egen versjon av sangen. Vi siterer det første verset og koret:

Vennlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.
Se, der ved porten han lengter og venter,
venter på deg og på meg.

Kor:

Kom hjem, kom hjem,
du som er sliten, kom hjem.
Kjærlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.

“Vennlig og inderlig Jesus deg kaller” har jeg kalt min norske versjon av sangen. Grunnen til at jeg siterer fra denne sangen, er at den er utgitt på mange gospelplater i USA. Og både countrysangeren Johnny Cash og Dolly Parton har sunget og utgitt denne på plater. Men det spesielle med sangen er egentlig ikke dens tilblivelse, men noe som hendte flere år etter at den ble skrevet.

Den berømte amerikanske vekkelsespredikanten Dwight L. Moody lå for døden hjemme i Northfield, Massachusetts og Will L. Thomson hadde bestemt at han ville ta turen fra Ohio for å se til den dødende evangelisten. Men egentlig var Moody så dårlig at legen sa at Thomson kunne ikke gå inn i sykerommet der Moody lå. Men Moody hørte samtalen gjennom døren og han kalte Thomson inn. Det var da de berømte ordene ble sagt. Vi gjengir ordene i norsk oversettelse:

“Will, jeg ville heller ha skrevet sangen ‘Softly and Tenderly Jesus is Calling’ enn hva som helst annet jeg har gjort i mitt liv.”

Jeg ble sterkt grepet av å lese disse ordene. Moody var ikke noen hvem som helst. Tusener av mennesker i USA ble omvendt til Gud under hans talerstol. Men nå skulle han legge ut på sin aller siste reise. Han kjente Jesu milde og kallende røst: “Kom hjem, kom hjem, du som er sliten, kom hjem.” Jesus står og venter på ham at han skal komme hjem. Det er oppbruddets time.

Så mange ganger hadde Moody selv stått på talerstolen og sagt. Kom til Jesus. Ikke utsett det nå. Han kaller på deg. Nå har han selv fått det siste kallet i et menneskes liv:

Hvorfor da nøle når Jesus deg beder,
beder for deg og for meg.
Hvorfor utsette, ei akte hans nåde,
nåde for deg og for meg.

Kom hjem, kom hjem,
du som er sliten, kom hjem.
Kjærlig og inderlig Jesus deg kaller,
kaller på deg og på meg.

Jeg er gjerne blitt litt gammel og sentimental. Men det som griper meg veldig sterkt fra min barndom, er mor sine sanger ved kjøkkenbenken. Før hun ble syk og kreftene sviktet, virker det som hun nesten alltid sang. Laget hun mat, sang hun. Vasket hun gulv, sang hun. Jeg husker en morgen for mange, mange Herrens år siden. Det var 1. påskedag. Hun hadde sikkert stått tidlig opp. Hun hadde trolig ikke sovet så mye denne natten heller. Og ofte om morgenen hang hun over vasken fordi migrenen red henne som en mare. Hun hadde kanskje brekket seg denne morgenen også. Jeg vet ikke. Jeg var et barn og jeg spurte ikke. Men hun sang om den oppstandne Frelser:

Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
Den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Mor er hjemme hos Herren også. Det er allerede så mange år siden. Men sangen som møtte et lite barnesinn, den lever der ennå. Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Jeg glemmer det aldri. Jeg hører sangen og jeg ser mor for meg i ånden. Hun synger i det himmelske kor nå. Den sangen som begynte her på jord, den så forbi sykdom og smerte. Sangen bar henne på englevinger helt til det himmelske høye.

Også Moody fikk oppleve dette på sitt siste. Sangen bar ham på englevinger til den andre siden bak død og grav. Jeg tror han levde i denne sangen som vi har sitert etter Will L. Thomson: “Softly and Tenderly Jesus is Calling.” Det er hjemlandstoner. Det er søt honning for den som skal gå gjennom dødens bitre smerte. Vi siter enda et vers fra sangen:

Tiden den iler og stunden den svinner,
svinner for deg og for meg.
Skyggene samles og døden den kommer,
kommer for deg og for meg.

Da fikk den store Moody også vandre over grensen. Vi blir alle små innfor døden. Det betydde ikke så mye for ham hva han hadde gjort og talt. Det er ordet om Jesus som gjelder. Guds kjærlighet i Jesus Kristus er så stor at vi vanskelig kan beskrive det i ord. Men det eneste vi kan stole på da, er syndenes forlatelse i Jesus Kristus.

Sangen ble sunget nesten 100 år senere i begravelsen til den kjente amerikanske forkjemperen for de svartes borgerretter i USA. Han ble som kjent skutt i et attentat. Under seremonien 8. april 1968 i Ebenezer Baptist Church, Atlanta, Georgia ble sangen “Softly and Tenderly Jesus is Calling” benyttet. Det var sikkert ikke mange tørre øyne den dagen:

Å for en kjærlighet stor han har lovet,
lovet for deg og for meg.
Selv om vi synder, han nådig oss tilgir,
tilgir for deg og for meg.

Amen.

Sist oppdatert: 14. juni 2009

Del dette

Den blomstertid nå kommer.

Dette er en kjent sommersalme skrevet av presten og salmedikteren Israel Kolmodin i 1694. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 763 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 394 med seks strofer. I Norsk Salmebok står salmen under rubrikken “Årstidene”, mens Landstads reviderte salmebok har plassert den under “4. søndag etter påske”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Den blomstertid nå kommer
med lyst og glede stor,
den kjære, lyse sommer
da gress og grøde gror.
Nå rører solens armer
ved alt som før var dødt,
de blide stråler varmer
og alt på ny blir født.

Første strofen kan leses og synges som en lovprisning til naturen og sommeren. Det er noe lyst og optimistisk over disse linjene som fyller oss med varme og glede. Mange har funnet inspirasjon fra strofen til vakre blogger om blomster og hage. Årstiden kommer til oss med lys, varme, stråler og sol. Vinteren er over og det som før var dødt, er våknet til live igjen. Det blomstrer og gror rundt oss.

Vi siterer strofe to (NoS):

De fagre blomsterenger
og åkrer rad på rad,
de grønne urtesenger
og trær som skyter blad,
hver blomst, hver spire minner
oss om å ta imot
det lys som alltid skinner
fra Gud, vår Skaper god.

Mens første strofen er holdt i en nøytral tone der Gud ikke er nevnt ved et ord, får vi i andre strofe presentert ham som vår Skaper. Det er Gud som er opphavet til alt det gode. Naturen rundt oss er ikke blitt til av seg selv, men som et resultat av Guds skapende hånd. Gud sa og det ble. Derfor kan også det vakre i naturen fortelle oss om Gud. Den minner oss om at Gud er lys fra evighet av: “hver blomst, hver spire minner / oss om å ta imot / det lys som alltid skinner / fra Gud, vår Skaper god.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi hører fugler sjunge
med herlig jubellyd!
Skal ikke da vår tunge
lovsynge Gud med fryd?
Min sjel, opphøy Guds ære
med lov og gledesang!
Han vil oss nådig være
som før så mang en gang.

Salmen brukes ofte ved skoleavslutninger i Sverige. Det er gjerne de tre første strofene som da benyttes. Salmen ble også sunget i begravelsen til tidligere statsminster Tage Erlander i 1985. Og det er trolig for sin “Sommarwisa” Kolmodin er mest kjent for ettertiden. Men han var også i sin tid med i  nemden for Swedbergs Psalmbok i 1695. Fuglene synger og kvitrer og understreker det vakre og fullkomne i Guds skaperverk. Skulle ikke vi da som mennesker ha enda større grad til å opphøye og lovsynge Gud ved vår sang?

Vi siterer strofen på svensk:

Man hörer fåglar sjunga
med mångahanda ljud,
skall icke då vår tunga
lovsäga Herren Gud?
Min själ, upphöj Guds ära,
stäm upp din glädjesång
till den som vill oss nära
och fröjda på en gång!

En mener salmen er inspirert av naturen på Gotland i Sverige. Israel Kolmodin bodde her på den tiden salmen ble skrevet og han vandret ofte i områdene rundt Hångers Källa. Denne kilden og naturen rundt er et fredet naturområde i dag. Det klare og forfriskende vannet skulle etter tradisjonen virke både forfriskende og foryngende på folk. Og egnen omkring er kjent for sin meget vakre natur.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kjære Herre Kriste,
du sol med klarest skinn,
la hjerte-isen briste
og smelte i vårt sinn!
La dine budord følges,
og mett oss med ditt ord,
la nådens lys ei dølges
for oss på denne jord!

Strofen står som siste vers i Norsk Salmebok. Det er strofe fire og seks som har byttet plass. Og strofen som originalt står som nummer fem er heller ikke tatt med i Norsk Salmebok. Vi har derfor fulgt tradisjonen fra Landstad og sitert strofen på sin opprinnelige plass. På norsk er strofen skrevet om i forhold til originalen.

Vi siterer strofen på dansk:

Du Herre Jesu Kriste,
vor glædes sol og skin,
bliv hos os til vort sidste,
opvarm vort kolde sind!
Giv kærlighed vort hjerte,
forny vor sjæl og ånd,
vend bort al sorg og smerte
alt med din milde hånd!

Salmen er kjent under tittelen “Nu blomstertiden kommer” på dansk. Den står med seks strofer i original rekkefølge. Israel Kolmodin er representert med en salme både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen er også oversatt til engelsk som “The summer days of beauty”. Også her finner vi salmen med seks strofer.

Vi siterer strofen på svensk:

Du milde Jesu Kriste,
Vår glädjesol och sköld,
Ditt ljus och hägn ej briste,
Uppvärm vårt sinnes köld.
Giv kärlekseld i hjärta
Men dämpa lustans brand;
Vänd bort all sorg och smärta
Med mild och mäktig hand.

Israel Kolmodin ble født i Enköpig i Sverige 24. desember 1643. Han fikk en meget solid utdannelse og studerte både ved universitetene i Lund og i Uppsala. Etter endt studium i Sverige reiste Kolmodin til Tyskland hvor han leste videre ved flere universiteter. Da Kolmodin vendte tilbake til Sverige etter studieoppholdet i Tyskland ble han i 1674 ordinert til prest i Sverige. Han var pastor ved domkirken i Uppsala, professor ved Uppsala Universitet fra 1686 og biskop i Visby på Gotland fra 1692-1709. Israel Kolmodin døde i Visby 19. april 1709, vel 65 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Du Sarons rene lilje,
Guds blomst i grønne dal,
Du vende dig til vilje
Mitt hjertes attrå all!
La dugg av Sion komme,
At min vansmekted’ ånd
Må stå som rosens blomme
I lys på Libanon!

Dette er salmens mest poetiske parti og det er synd at den ikke står i Norsk Salmebok. Det er Magnus Brostrup Landstad som oversatte salmen “Den blomstertid nu kommer” til norsk i 1861 og tok den med i sin salmebok. Salmen ble første gang publisert på svensk i Den svenska psalmboken i 1695 og senere bearbeidet av Johan Olof Wallin i 1819 og Britt G. Hallqvist i 1979. Vi finner salmen som nummer 394 i 1819 års psalmbok, som nummer 474 i 1937 års psalmbok og som nummer 199 i 1986 års psalmbok.

Vi siterer strofen på svensk:

Du Sarons blomster sköna,
Du lilja i grön dal,
Ack, värdes själen kröna
Med alla dygders tal.
Av Sion må hon fuktas
Med nådens dagg, att hon
Förskönas och befruktas
Som ros på Libanon.

Det er Jesus som her er fremstår som Sarons blomst. Salmisten ber om å bli bevart i troen slik at han kan stå uskyldig for Gud som den reneste lilje. Men uten vann vil livet død. Likesom rosene i Libanon trenger drikke, må sjelen fuktes med nådens dugg for at ikke livet i Gud skal dø ut: “Av Sion må hon fuktas / Med nådens dagg, att hon / Förskönas och befruktas / Som ros på Libanon.”

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gud signe årets grøde
i alle verdens land!
Gud gi oss daglig føde
fra jord og hav og strand,
og hjelp oss du å dele
med andre det vi har,
vårt liv, vår jord, det hele
er ditt, vår Gud og Far!

Den svenske hymnologen E. Liedgren påpeker at siste strofen kan virke noe krass på nåtidslesere, forteller Aanestad. I den karoliniske salmeboken står den under rubrikken “Om jordens fruktbarhet”. Den påfølgende avdelingen i salmeboken er “I hungersnød”. Og det er nettopp dette som er bakgrunnen. Han skriver: “Det är barkbrödets och svältårens Sverige, som så gärna låter tanken glida över från markens luftiga gräs och urter till tunga näringsbekymren och den fjerde bönen i Fadervår.”

Vi siterer strofen på svensk:

Välsigna årets gröda
Och vattna du vårt land.
Giv oss nödtorftig föda,
Välsigna sjö och strand.
Av himlen drype fetma,
Bespisande vår jord,
Och flöde nådens sötma
Till oss av livets ord.

Leif Haugen. Bergen, 7. juni 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 66 og s. 225
Aanestad (1965), bd 2, sp. 72-73
Aasmundtveit (1995), s. 50

Salmen på svensk
Den blomstertid nu kommer på Wikipedia

Israel Kolmodin på Wikipedia
Israel Kolmodin på Den danske salmebog Online

Del dette

Glädje utan Gud ej finnes.

Salmen er skrevet av den svenske salmedikteren Johan Olof Wallin i 1819. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 485 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 465. Salmen er oversatt til nynorsk av Hovden som “Gleda utan Gud ei finnast” og tatt med i Nynorsk Salmebok med en strofe. Her står salmen som nummer 359 under “1. sundag etter trieining”. I de to andre norske salmebøkene er salmen sitert med tre strofer. Hos Landstad står salmen under “1. søndag etter trefoldighet” Norsk Salmebok har salmen plassert under temaet “Trygghet og glede”. I Den Svenska Psalmboken (SP), utgitt 1930, er salmen nummer 274 og her finner vi den med fem strofer.

Vi siterer strofe en på svensk (SP):

Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.
Tom den lycka är, som vinnes,
Om vi glömma Gud därvid.
Men ej högsta nöd skäll rycka
Glädjens känsla ur vårt bröst,
Om i både nöd och lycka
Vi förnimma Herrens röst.

Johan Olof Wallin ble født i Stora Tuna i Dalarne i Sverige 15. oktober 1779. Han studerte ved universitetet i Uppsala og tok magistergraden i filosofi i 1803. I året 1806 ble han ordinert til teologisk adjunkt og prest ved Karlberg Krigsakademi. Etter at han hadde avlagt pastoraleksamen, ble Wallin forfremmet til lektor og sogneprest i Solna. Samme år som dette ble han doktor i teologi og 1810 medlem av Svenska Akademien. Året 1812 ble Wallin sogneprest ved Adolf Frederikskyrkan i Stockholm og i 1816 domprost i Västerås. Wallin ble 1818 pastor primarius ved Storkyrkan i Stockholm og i 1830 overhoffpredikant. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1837, men rakk ikke å flytte til Uppsala. Johan Olof Wallin døde i Uppsala under en visitas 30. juni 1839. Wallin er kjent som en meget dyktig predikant, som en av Sveriges største salmediktere og som forfatter av 1819 års psalmbok.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede av ditt sinn,
når du i din nød og lykke
Alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: ”Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørket titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både ”fadershjärtat”, ”barnahjärtat”, ”fadershand” og ”fadersöga” er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder ”regeringssätt” helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: ”Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt.”

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Han satte for øvrig et sterkt preg på sin salmebok. Av de 500 salmene i 1819 års psalmbok hadde Wallin ikke mindre enn 150 originale og 80 forbedrede eller bearbeidede salmer i salmeboken. I Norsk Salmebok finner vi 5 originale salmer etter Wallin.

Vi siterer strofen på svensk (SP):

Så vi känna hur försoning,
Helgelse och sinnesro
På vår vandring, i vår boning
Med oss vandra, bland oss bo.
Så vårt hjärta tröstligt minnes
Under livets sorg och strid:
Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.

Flere av Wallins salmer er også oversatt til andre språk. I den nyeste danske salmeboken finner vi to Wallinsalmer. Og på den engelske salmesiden NetHymnal (NH) er det publisert fire av ni salmer i engelsk oversettelse. Salmen “Glädje utan Gud ej finnes” er oversatt som “Only God can bring us gladness”. Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt salmen, men den står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en på engelsk (NH):

Only God can bring us gladness,
Only God can give us peace;
Joys are vain that end in sadness,
Joy divine shall never cease.
Mid the shade of want and sorrow
Undisturbed, our hearts rejoice;
Patient, wait the brighter morrow;
Faithful, heed the Father’s voice.

Leif Haugen. Bergen, 4. juni 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

Rynning (1967), s. 81 og 360
Salmelid (1997), s. 426-427
Stene (1933), s. 73-74
Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Aasmundteit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Del dette