Gospel-bloggen til Leif Haugen

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LrS) som nummer 557 med syv strofer. Her står den plassert under “14. søndag etter trefoldighet”. I Dansk Salmebok (DaS) er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken. Salmen siteres forsiktig normalisert etter LrS.

Vi siterer strofe en:

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Den er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet “Kristenlivet - Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to:

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu navn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær.

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson “Jesu skjød” i stedet for “Jesu navn”. Vi siterer strofen: “Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre:

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart.

Friedrich Richter ble født i Sorau i Nedre Lausitz i Tyskland 5. oktober 1676. Han kom til å studere både medisin og teologi og ble en av August Hermann Franckes elever. Christian Friedrich Richter ble tilsatt som inspektør og lege ved Waisenhuset i Halle. Og fra 1699 var han lege på alle Franckes institusjoner. Han tok doktorgard som dommer i Halle i 1706. Som evangelisk salmedikter var han en from Halle-pietist. Han har alt i alt skrevet 25 salmer. Rynning lister opp 16 av dem. Christian Friedrich Richter døde i Halle ved Saale 5. oktober 1711, 35 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: “Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem:

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finner vi strofen hos Brorson: “I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks:

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne etter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

“Det særmerkte ved R.s salmer ellers er at de er fylt med bibelske tanker, og at de taler meget om det skjulte liv med Gud. Som hans mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LrS 509), skriver han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid “er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: “Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast.”

Vi siterer strofe syv:

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt at overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
Ti Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Leif Haugen. Bergen, 21. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 47 og 354
Aanestad (1965), bd 2, sp. 643-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online

Del dette

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aandelige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Han ble student i 1820 og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble så Herman Andreas Timm tilsatt som kateket ved Trinitatis Kirke. I 1835 ble han sogneprest i St. Magleby på Amager og her ble han en meget avholdt prest gjennom 31 år. Han levde ugift til sin død 4. november 1866.

Vi siterer strofe to:

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
Kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre:

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunne fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire:

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem:

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks:

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Leif Haugen. Bergen, 17. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok

Rynning (1967), s. 106 og 359
Salmelid (1997), s. 401
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Del dette

Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Sangen er skrevet av Carrie E. Breck i 1900. Vi finner den i Sangboken (1983) med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Thomas Bull Barratt i 1911 og vi finner den også i Frelsesarmeens sangbok som nummer 18. I Sangboken står sangen som nummer 246 under temaet “Forsoning og rettferdiggjørelse” med fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
for at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred,
da han sonet min synd, det Guds Lam.

Carrie E. Breck ble født 22. januar 1855 i Walden i Vermont. Hun levde det meste av sitt liv i Portland i Oregon sammen med mann og fem døtre. Mrs Beck er kjent som en dypt gudhengiven kristen og en livslang presbyterianer. Hun skrev mer enn 2000 dikt og en rekke av dem har blitt salme- og sangtekster. Det inkluderer sanger på norsk som Det var en som var villig å dø i mitt sted, En underfull Frelser jeg eier og Tenk når jeg min Frelser skuer. Alle disse tre finner vi i Sangboken, men Carrie E. Beck er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to:

Han er mild og tålmodig som ingen på jord,
mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse lyder hans ord, -
men forløsning så fri og så full.

Fru Carrie E. Breck har etterlatt oss følgende kommentar til sitt travle liv som hustru, mor og forfatter: “Jeg skrev ned vers under alle omstendigheter; over en tøykurv, med en baby på armen, og noen gangen til og med mens jeg tørket eller vasket tallerkener – mine tanker formet seg til poesi”. Men interessant nok, det er sagt om Carrie E. Breck at hun kunne ikke synge en eneste tone. Men hun hadde følelse for rytme og hun elsket musikk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort,
det er fryd på de gjenløstes veg.
Det er sang på min vandring til himmelens port:
Hver en synd tok min Frelser på seg!

Carrie E. Breck vokste opp i et gudfryktig hjem hvor bønn og bibellesing var daglige vaner. Og fra sin tidligste ungdom skrev hun sanger og fortellinger. Men da hun i 1884 ble gift med den amerikanske sangforfatteren Frank A. Breck, strakk ikke tiden til mellom alle huslige sysler og plikter. I tillegg var hennes helbred ikke så særlig god. Men hun hadde en liten notatblokk som hun ofte noterte i og formet tankene til sanger i ledige stunder. Det var hennes måte å tjene sin Frelser. Carrie E. Breck døde i Portland i Oregon 27. mars 1934, 79 år gammel

Vi siterer strofe fire:

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem,
og som han er, skal jeg bli en gang.
På min veg mot det evige himmelske hjem
vil jeg prise ham glad med min sang

Kor:

Alt som var meg imot,
ble utslettet med blod,
det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar
da han sonoffer var
og tok bort all min synd og min skam!

Leif Haugen. Bergen, 16. august 2009

Kilder:

Aanestad (1962), db 1, sp 308-309
Salmelid (1967), s. 42-43 og 64-75
Dahlstrøm (1990), s. 79-80

Carrie E. Breck på Wikipedia
Carrie E. Breck på CyberHymnal

Del dette

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai  1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. ”Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, – med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken”, skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 12. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Del dette

Takk, min Gud, for alt som hende.

Dette er en kjent salme skrevet av August Ludvig Storm i 1891. Den er oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1927. På svensk heter salmen “Tack, o Gud, för vad som varit”. Den blir regnet for å være den beste av August Ludvig Storms salmer. “Takk, min Gud, for alt som hende” er også den som blir sunget mest av hans salmer. Vi finner den i Frelsesarmeens sangbok som nummer 539 med tittelen “Takk, min Gud, for tider svunne” og oversatt av oberst H. A. Tandberg. I Sangboken (SB) står salmen som nummer 127 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (SB):

Takk, min Gud, for alt som hende.
Takk for alt som du det gjer.
Takk for dag som er til ende.
Takk for dag som ennå er!
Takk for fager vår som strøymde.
Takk for hausten grå og arm.
Takk for tårer som er gløymde.
Takk for hjartefred i barm!

Salmen minner om siste strofe i Kingo-salmen “Som den gyldne sol frembryter”. Hver av de 32 verselinjene innledes med ordet ”takk”. Det samme gjør slutten av Kingos salme. Også versemålet er likt hos Storm og Kingo. Men Storms salme skiller seg ut ved at dette mønsteret er gjennomført i hele salmen. I 1986 års ekumeniska psalmbok finner vi for øvrig salmen som nummer 261 under rubrikken ”Glädje – tacksamhet”.

Vi siterer strofe to (SB):

Takk for det du har forklara.
Takk for det som uklart er.
Takk for du på bøna svara.
Takk for det eg ikkje fær.
Takk for livsens gåter løynde.
Takk for hjelp i sorga sår.
Takk for nåden som eg røynde.
Takk for frie barnekår!

August Ludvig Storm ble født i Motala i Sverige i 1862. Foreldrene flyttet til Stockholm i 1863 og her tok August Storm både handelsskole og jordbruksskole. Han arbeidet mange år på kontor inntil han en januarkveld i 1887 ble omvendt til Gud etter et teaterbesøk. Etter dette gikk han inn i Frelsesarmeen. Storm ble tilsatt som bokholder og kasserer ved hovedkvarteret i Stockholm i 1889. Men i 1899 ble han rammet av en uhelbredelig sykdom i ryggmargen og dette brøt etter hvert ned helsen hans. ”Ingen uten Gud vet hvor mange tårer han har grått på sitt leie innen hjertet kunne bli helt stille og underkastet Herren”, sa hans hustru ved en anledning (Dahlstrøm). Men Storm bevarte sin frimodighet tross mange sorger og prøvelser. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1905 og denne stillingen hadde han til han døde i 1914, bare 52 år gammel.

Vi siterer strofe tre (SB):

Takk for gledene eg kjende.
Takk for sol og himmel blå.
Takk for motgang du meg sende.
Takk for sorg du lagde på.
Takk for harde røyningsrider.
Takk for hjelpa du meg gav.
Takk for kvar ein dag som lider.
Takk for trøyst mot gru og grav!

Salmen bygger blant annet Bibelens ord i Ef 5, 20: ”Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.” Salmen benyttes i sorg og i høytid. Den ble sunget i prins Carls begravelse i Storkyrkan i Stockholm og en ung slumsøster Sverige sendte den som en hilsen til en jubileumsfest i hennes hjemby. Det var her hun hadde funnet fred med Gud. August Ludvig Storm er ellers representert i Norsk Salmebok med salmen “Opna hjartans dør, vidare enn før”.

Vi siterer strofe fire (SB):

Takk for rosene på vegen.
Takk for tornar mellom deim.
Takk for reiste himmelstigen.
Takk for trygg og evig heim.
Takk for kors og takk for plåge.
Takk for himmelheimen blid.
Takk for stridens lutringsloge.
Takk for alt til evig tid!

Leif Haugen. Bergen, 1. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Sangboken (1983)

Dahlstrøm (1991), s. 94-96
Salmelid (1997), s. 376
Aanestad (1965), bd 2, sp. 980-981
Aasmundtveit (1995), s. 148

August Storm på Wikipedia
You bring the Hymnal, I’ll bring the History
Thanks to God Hymn Notes

Del dette