Gospel-bloggen til Leif Haugen

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 29. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Del dette

Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under “1. juledag”, mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften “Jul”. Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt “julens dikter”. Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var “ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser.” (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): “Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!” Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres “stall og strå”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slekt med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. “De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet”, skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 10. desember 2009

Kilder:

Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Del dette