Gospel-bloggen til Leif Haugen

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene og for så til sist og stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Diktet begynner med Jesu føtter. Den troende løfter så blikket fra knærne, opp til siden, hendene, så til brystet, hjertet og til sist ansiktet. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk nu føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger strort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble født i 8. september 1783 i Udby på Sjælland i Danmark. Faren var prest og sønnen fulgte i hans fotspor og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Københavns i 1803. Deretter arbeidet han først som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808 og fra 1808-1811 som historielærer ved Scousboeske Institut. I 1810 avla han sin praktikumeksamen og virket så i to år fra 1811-1813 som farens kapellan i Udby. Etter farens død i 1813, gikk det mange år før han fikk seg nytt embete. Men fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København. Grundtvig døde 2. september 1872, nesten 89 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Leif Haugen. Bergen, 9. mars 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Rynning (1967), s. 343
Salmelid (1995), s. 131-133
Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Wikipedia

Sist oppdatert: 11. mars 2010

Del dette

Kjærlighet fra Gud. 

Dette er en kjent salme skrevet av  Jens Nicolai Ludvig Schjørring i 1854. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 669 med tre strofer. Den står som nummer 845 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 900 i Nynorsk Salmebok. De to siste salmebøkene har plassert salmen under åndelige salmer, mens den i NoS står oppført under “Vigsel”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn, 
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten

Salmen Kjærlighet fra Gud er en av vår mest brukte bryllupssalmer. Selv om salmen til den danske læreren, dikteren og presten Jens Nicolai Ludvig Schjørring bare er på tre strofer, så er den en av våre mest elskede salmer. I en undersøkelse over de mest populære salmene i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge i 2005 kom salmen Kjærlighet fra Gud på andreplasse i Norge. Det var bare salmen Deilig er jorden som var bedre likt her hos oss. Tittelen på den danske artikkelen om Nordens salmer var Salmerne er følelsernes tolk. Og dette er vel nettopp to salmer hvor følelsene kommer klarest til uttrykk: Feiringen av den kristne julen og vielsen av to mennesker som har funnet sammen i kjærlighet.

Vi siterer strofe en på dansk:

Kærlighed fra Gud
springer lige ud
som en kilde klar og ren;
i dens stille bund,
i dens dybe grund
gemmes livets ædelsten.

Bildet med “Guds kjærlighet” som “en kilde klar og ren” finner vi i Skriften selv: “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4, 10). Og Jesus sier om seg selv at han er levende vann: “Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” (Joh 4, 10). Også “livets edelsten” har en klar bibelsk forankring. Jesus sammenligner Guds rike med en kostbar perle: “Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.” Matt 13, 45 - 46.

Vi siterer strofe en på svensk:

Kärlek från vår Gud
flödar till oss ut
som en källa, frisk och ren.
I dess vatten klart,
stilla underbart
glimmar livets ädelsten.

Jeg synes dette er utrolig vakker salme og skjønner ikke debatten om at den ikke skulle være noen salme. I den gamle sangboken  fant vi salmen under temaet Heimen. Den nyeste danske salmeboken har flyttet salmen til et nytt sted. Salmen er nå å finne under overskriften “Guds kærlighed“, som igjen står under overskriften “Syndernes forladelse“. Den svenska Psalmboken (1930) har plassert salmen under “Barnskapet hos Gud i Kristus“.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Jens Nicolai Ludvig Schjørring ble født 16. september i 1825 i Vandborg. Hans far var sogneprest Mathias Jacob Schjørring. Lens Nicolai ble student i 1844 ved Aalborg Katedralskole og etter noen år i det militære (løytnant) påbegynte han sitt teologiske studium i København. I studietiden ble han sterkt begeistret for Grundtvigs menighet i Vartov. Og dette kom til å bety mye for hans senere utvikling. Schjørring avla sin teologiske embetseksamen i 1850 var ble kapellan i Boslunde. Fra 1851- 1854 var han kapellan hos prost Engelbreth i Lyderslev. Han ble alvorlig syk og prosten lot sin tjenestepike pleie ham. De ble imidlertid oppriktig glade i hverandre til stor forargelse for prosten og menigheten. Det var uhørt på denne tiden at en prest skulle gå å bli forelsket i en tjenestepike eller en hushjelp. Men Schjørring reiste til en eldre prestevenn for å spørre ham til råds. Denne rådet ham til å ekte sin kjære. De sa opp sine stillinger og forlovet seg. I 1857 giftet Jens Nicolai Ludvig Schjørring seg med Mette Marie Olsen. Det unge ekteparet flyttet til Sødinge på Fyn hvor Schjørring ble hjelpeprest både i Rysinge og i Gislev.

Vi siterer strofe to på dansk:

Kjærlighet fra Gud
Som en yndig brud
Kommer smykket til oss ned,
Lukk kun opp din favn,
Kom i Jesu navn,
Himlen bringer den jo med!

Schjørring er ikke bare kjent som prest og poet. Han ble også sterkt engasjert av friskolesaken etter påvirkning fra Grundtvig. Schjørring opprettet og drev både en friskole og en høyskole. Og da han senere ble sogneprest i Hodde nord for Varde fra 1864 - 1878 stiftet en han både sangforening, en høgskoleforening, en nordisk forening og en foredragsforening. Ved Ølgod opprettet Schjørring Vestkjær Højskole og han holdt store folkemøter. Men det hadde sin pris. Gjestfriheten og engasjementet tærte både på hans økonomi og på hans hustrus helse. Schjørring ble sogneprest i Ørslev ved Skæsør i 1878, men i 1889 døde hans kone, Mette Marie, 65 år gammel. Schjørring giftet seg for annen gang i 1890 med Caroline Mathilde Andersen. Han døde 14. mars 1900.

Vi siterer strofe to på svensk:

Kärlek från vår Gud
som en smyckad brud
kommer ljuvlig till oss ner.
Öppna blott din famn,
kom i Jesu namn!
Himlens glädje den dig ger.

Vi lar Aud Hauger Liasjø fra Moss fortelle litt om hva salmen Kjærlighet fra Gud har betydd for henne opp gjennom årene. Hun skriver:

“Kjærlighet fra Gud er den første salmen jeg kan huske jeg lærte på skolen. Jeg syns den var veldig fin, og det var flott å høre da den ble spilt på orgelet i Moss kirke. Senere i livet har salmen fulgt meg i glede og sorg. Jeg føler alltid noe spesielt når jeg hører denne salmen.”

Salmen er bl. a. oversatt til norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk og santalisk. På svensk heter salmen “Kärlek från vår Gud”, mens den engelske teksten er “Love from God, our Lord”. Den danske originalteksten er “Kærlighed fra Gud”. Salmen er skrevet i 1854, men den ble først publisert i 1857.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred
for Gud selv er kjærlighet.

Salmen har betydd mye for det norske kongehuset. Kong Olav benyttet den under vielsen med kronprinsesse Märtha i 1929 og også under gudstjenesten i Slottskapellet på sølvbryllupsdagen i 1954. “Kjærlighet fra Gud“ blir brukt i de fleste bryllup og den ble da også sunget i bryllupet til dronning Sonja og kong Harald. I bisettelsen etter kronprinsesse Mette Marits far, Svein Høiby, ble seremonien innledet med salmen “Kjærlighet fra Gud“. Den ble også sunget under vielsen av Ari Behns foreldre. Og under barnedåpen til Leah Isadora Behn ble den samme salmen benyttet. En person som sto prinsesse Märtha Louise veldig nær i oppveksten, var mormor Dagny Haraldsen, som døde for noen år siden. Hennes favorittsalme var nettopp “Kjærlighet fra Gud.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Kærlighed fra Gud
er det store bud,
er det eneste, jeg ved;
bliv i kærlighed,
og du har Guds fred,
thi Gud selv er kærlighed!

Schjørring utga 1878 ti begravelsestaler “Til Minde om Mænd og Kvinder i Vest­-Jylland” og 1899 en prekensamling, samt “Sange og Rim, Gave til Venner og Frænder” (1898) og kveldssalmen “Herrens venner ingensinne“. I et minneskrift over sin første hustru skildrer han bakgrunnen for salmen “Kjærlighet fra Gud”. Den var rett og slett ment som et kjærlighetsdikt til hans kjære Maria. Selv sier han at den er skrevet uten andre tanker enn å glede henne:

“Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og snart lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli henne til glede, samt enkelt og rett på sak uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst.”  

Vi siterer strofe tre på svensk:

Kärlek från vår Gud
är det stora bud.
Intet större finns än den.
Bliv däri alltid,
och du har Guds frid,
ty Gud själv är kärleken.

Leif Haugen. Bergen, 8. mars 2010

Kilder:

Elseth (1994), s. 196-198 
Rynning (1967), s. 165
Salmelid (1997), s. 223 
Stoveland (1992), s. 108-111
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 54

Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Danske Salmebog Online
Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Wikipedia

Sist oppdatert: 10. mars 2010

Del dette

Jesus er mitt liv i live.

Salmen er skrevet av Ernst Christoph Homburg i 1659. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 154 med tittelen Jesus, du mitt liv vil vera og i Landstads reviderte salmebok (LR) nummer 322 med tittelen Jesus er mitt liv i live.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, du mitt liv vil vera,
og min død, den døydde du
då for meg du ville bera
sjeleangest, naud og gru,
gå i dødsens djupe våde,
for å vinna med Guds nåde.
Difor deg, min Frelsar kjær,
evig takk og ære ver!

Det er Bernt Støylens oversettelse av salmen til nynorsk i 1917 som ligger til grunn for den utgaven vi finner av salmen i NoS. Her finner vi salmen på nynorsk med seks strofer. Salmen står plassert under ”Langfredag og påskeaften” I LR finner vi salmen på bokmål etter en fornorsket og delvis gjendiktet utgave fra dansk. Salmen er her på fem strofer og den står plassert under ”Langfredag”.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt liv i live,
Jesus dødet har min død;
Du for meg deg ville give
I den største sjelenød,
I den hårde dødsens våde,
At du kunne meg benåde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Ernst Christoph Homburg ble født i Eisenach i Tyskland 1. mars 1605. Han kom fra en evangelisk prestefamilie i Mihla ved Eisenach og etter endt eksamen i Creuzburg, kom han i 1632 til Wittenberg for å studere rettsvitenskap. Det var her han først begynte å dikte. Ernst Christoph Homburgs tidlige arbeider var for en stor del verdslige kjærlighets- og drikkesanger. Fra 1635-1638 bodde han i Hamburg avbrutt av en reise til Nederland. Han fullførte sine studier og bosatte seg i 1642 i Naumburg i Sachsen hvor han virket som jurist.

Vi siterer strofe en på dansk:

Jesus er mit liv i live,
Jesus dødet har min død;
du for mig dig ville give
udi dybest sjælenød,
ja, i korsets død med kvide,
at jeg døden ej skal lide.
Tak og ære tusindfold
ske dig derfor, Jesus bold!

Men hvordan kunne hans forfatterskap totalt forandre karakter slik som ser i strofe en av salmen Jesus er mitt liv i live? Kildene forteller av Homburg var plaget av en smertefull hudlidelse. Også hans kone var syk og led av galle- eller nyresten. Hans liv var heller ikke uten motgang og farefulle øyeblikk, skriver Danske Salmebog Online. Det var således sykdom og trengsler som fikk ham til å slå inn på salmediktning.

Vi siterer strofe to:

Man har grusomt deg forhånet,
Drevet ned deg narrespill,
Purpurkledd og tornekronet -
Hvi gav du dem lov dertil?
At du rett meg kunne fryde
Og med ærenes krone pryde!
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Salmen er kjent på tysk som Jesu, meines Lebens Leben. Den ble oversatt til engelsk av Catherine Winkworth i 1863 med tittelen Christ, the Life of all the living. Men det finnes en rekke alternative titler på salmen som Jesu! Life! The Life of Heaven, Of My Life the Life og O Jesus og Thou Eternal Life Bestowest. Vi ser at Life og Jesus går igjen i oversettelsene. Også den svenske utgaven av salmen avspeiler dette i tittelen Jesus, du mitt liv, min hälsa. Den danske tittelen er Jesus er mit liv i live og er vel den teksten som kommer nærmest originalen.

Vi siterer strofe tre:

Du ble urettferdig slaget
Og har støtet fra meg vendt;
Du uskyldig ble anklaget,
Derved fri jeg bliver kjendt.
Trøstesløs du ville henge,
At jeg ei til trøst skal trenge;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Flere av Ernst Christoph Homburgs sanger ble tonsatt av Johann Sebastian Bach. Og under en lengre sjukdomsperiode diktet og oversatte han tekster av Angelus Silesius. Homburg er regnet som en av de mest talentfulle tyske lyrikere på 1600-tallet. Men av de 148 salmene etter ham, er det bare en salme som er kjent på norsk i dag. Ernst Christoph Homburgs salmer er kjennetegnet ved sin enkelhet og sin faste gudstro, men med et visst dystert grunntrekk. Han døde i Naumburg i Sachsen 2. juni 1681.

Vi siterer strofe fire:

Du med ydmykhedt har villet
Bøte for mitt stolte mod,
Og din død har min formildet,
Så den nu er blid og god.
At du led, og alt du gjorde,
Skal til sjelebot meg vorde;
Takk og ære tusenfold
Skje deg derfor, Jesus bold!

Rettskriveneren og rettskonsulenten Ernst Christoph Homburg fikk sitt liv snudd opp ned da han ble syk. Han var tidligere medlem av fruktbærerordenen (Die Fruchtbringende Gesellschaft) og kjent for sine verdslige viser. Men lang tids sykdom og et smertefullt sykeleie fikk ham inn på andre tanker. Dette fikk ham til å søke Herren og sette all sin lit til Gud. Aanestad lar ham selv fortelle: ”Om noen er forundret over min åndelige salmediktning … han skal vite at det som har brakt meg til dette, er (som enhver vet), mitt pinefulle og tunge huskors, som den gode og trofaste Gud etter sin faderlige vilje har lagt på meg en god tid. Og i denne tid har Guds ord vært min trøst og styrke. For korset lærer oss gudsfrykt, og anfektelsene å akte på ordet. En kristen uten kors og motgang er ikke annet enn en elev uten bok, eller en brud uten krans.”

Vi siterer strofe fem:

Nu jeg takker av mitt hjerte,
Jesus, for din angst og nød,
For hvert sår, hver spott og smerte,
for din jammerfulle død;
For de mange sukk og klager,
For de tusendfolde plager,
For din skjelv og for din sved
Takk skje deg i evighet!

Leif Haugen. Bergen, 4. mars 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 173-174
Aanestad (1962), bd 1, sp. 942
Aasmundtviet (1995), s. 40

Ernst Christoph Homburg på Wikipedia
Ernst Christoph Homburg på Cyberhymnal
Ernst Christoph Homburg på Danske Salmebog Online

Del dette

Hvilken venn vi har i Jesus.

Salmen ble skrevet av Joseph Scriven i 1855. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 333 med tre strofer. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1877 og senere modernisert i 1950. Salmen står plassert under temaet ”Kristus, vår frelser” og originaltittelen på salmen er What a Friend We Have in Jesus. Salmen har tre strofer på engelsk slik som på norsk, men noen siterer den med fire. Siste strofen er ikke original.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter
når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres,
sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer
alle ting til ham i bønn!

Hvilken venn vi har i Jesus har en gripende forhistorie. Den ble skrevet av Joseph Scriven som var født i Irland og levde fra 1819-1886. Etter at han var uteksaminert fra Trinity College i Dublin, så han ut til å ha en strålende fremtid foran seg. Han var forlovet og skulle gifte seg. Men kvelden før vielsen, ble hans kommende brud kastet av hesten idet hun skulle krysse brua over River Bann. Hans kjære druknet i denne ulykken. Joseph fikk erfare i sin virkelig første store sorg her i livet. Men Gud kalte ham og han la sitt liv i Jesu hender. Ulykken førte til at han ble en kristen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Blir du fristet eller prøvet,
synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelpe, han kan trøste,
tal til ham om alt i bønn!

Så reiste han til Canada i 1845 for å begynne et nytt liv der. Han ville legge sorgen bak seg. Men han ble forfulgt av dårlig helse og måtte vende tilbake til Irland igjen etter bare to måneder. Men to år seinere satte han igjen kursen for Canada for å bli lærer. Han ble forelsket i en kanadisk jente som het Eliza Roche og han forlovet seg med henne. Men ulykken rammet igjen. Eliza ble alvorlig syk og døde av lungebetennelse før de fikk giftet seg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vi siterer strofe tre:

Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen
alle ting til ham i bønn!

Gjennom disse lidelser og prøvelser hadde Scriven fått et veldig personlig møte med Herren. Men i stedet for å bli bitter, fikk han kraft til å komme seg gjennom alle vanskelighetene. Herren ble ikke bare Frelseren, men også Vennen fremfor noen andre.

Vi siterer strofe en av salmen på engelsk som han skrev etter alt dette:

What a friend we have in Jesus,
All our sins and griefs to bear!
What a privilege to carry
Everything to God in prayer!
Oh, what peace we often forfeit,
Oh, what needless pain we bear,
All because we do not carry
Everything to God in prayer!

Joseph hadde lyst til å sende disse versene som en oppmuntring til sin aldrende mor i Irland. Hun var blitt syk og han hadde ikke sett henne på ti år. Joseph Scriven ville minne henne om den aldri sviktende vennen, Jesus Kristus. Selv hadde han ikke penger til å reise til Irland for å besøke henne. En venn besøkte Scriven i 1855 mens han lå til sengs og var syk. Han tok med seg versene som opprinnelig var skrevet som et dikt til moren i Irland.

Vi tar med strofe to på engelsk:

Have we trials and temptations?
Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged -
Take it to the Lord in prayer.
Can we find a friend so faithful,
Who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness;
Take it to the Lord in prayer.

Det var ikke menigen at salmen skulle publiseres. What A Friend We Have In Jesus var tenkt som trøst til ham selv og hans mor. Men en venn hadde fått tak i strofene og spurte Joseph hvem som hadde skrevet sangen. Og Scriven svarte beskjedent: Jeg og Herren har gjort det. Joseph Scriven døde i en drukningsulykke i 1886. På monumentet som ble reist i Port Hope i Canada er det risset inn disse verselinjene fra Joseph Scrivens velkjente sang: “In his arms he’ll take and shield thee. Thou wilt find a solace there.” “Guds armer vil beskytte deg. Du vil finne trøst hos ham.”

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Are we weak and heavy laden,
cumbered with a load of care?
Precious Savior, still our refuge;
take it to the Lord in prayer.
Do thy friends despise, forsake thee?
Take it to the Lord in prayer!
In his arms he’ll take and shield thee.
Thou wilt find a solace there.

Salmen What A Friend We Have In Jesus benyttes både til fest og i sorg. Den ble sunget av amerikanske soldater på slagmarken under den første verdenskrig. Hos oss synges den ofte i begravelser. Og i Japan er hymnen den mest populære åpningssalmen for vestlige bryllup. Salmen har vært til trøst og oppmuntring for millioner av mennesker. Om alle svikter, så svikter ikke Jesus. Når håp forsvinner og det kjæreste du har, blir borte er likevel Herren der. Det fikk også Joseph Scriven erfare. Midt i sorgen er det en glede som overgår all forstand.

“Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.” (Fil. 4, 4-7)

Leif Haugen. Bergen, 12. februar 2010

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

Joseph Medlicott Scriven på Wikipedia
Joseph Medlicott Scriven på Cyberhymnal

Del dette

Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen er Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten. Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):Det langt på natt mun vera,

og stilt mot dag det går.

Vår lov vi fram vil bera

til morgonstjerna klår.

Den som ved natt har gråte,

må trøystig syngje med!

Til djupet i vår gåte

skin morgonstjerna ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God’s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men ”det var den kristelege romanen og salmediktinga som tok det meste av hans tid”, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at

Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling”. Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Det er alt langt på natten

og dagens lys er nær.

Løft blikket opp fra jorden

dit morgenstjernen er.

Snart er din smerte over.

Tørk tåren av ditt kinn.

Guds nåde har berørt deg

i stjernens milde skinn.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God’s salvation
Glows in a stable’s light.
As old as sin’s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Brigitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg: Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner. Han vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: ”Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.” Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: “Nå dør vi - akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv”. De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Leif Haugen. Bergen, 22. januar 2010 

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61

Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på tysk Wikipedia

Jochen Klepper på engelsk Wikipedia　　

Del dette

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (LR, fornorsket):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 og frem til sin død var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Leif Haugen. Bergen, 7. januar 2010

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 57 og 340
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia

Del dette

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 29. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Del dette

Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under “1. juledag”, mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften “Jul”. Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt “julens dikter”. Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var “ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser.” (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): “Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!” Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres “stall og strå”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slekt med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. “De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet”, skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 10. desember 2009

Kilder:

Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Del dette

Hvor Gud meg fører, går jeg glad.

Salmen er publisert av Lampertus Gedicke i 1711, men trolig skrevet mens han studerte i Halle. Den er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner salmen med fem strofer i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 253 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 409. LR har salmen under “1. søndag i faste”, mens NoS har plassert salmen under temaet “Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor Gud meg fører, går jeg glad,
han, ikke jeg skal råde;
jeg alle tider kaller hva
min Gud meg sender, nåde.
Han fører meg dog like hjem,
så går jeg alltid trøstig frem
og på hans hjerte liter.

Lampertus Gedicke var en var tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest som tilhørte pietistene i kretsen rundt i Francke i Halle. Som salmeforfatter er han representert både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen Hvor Gud meg fører, går jeg glad står også i Landstads Kirkesalmebog. Her finner vi salmen som nummer 189. Den står plassert under “Søndag etter nyttår”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 23 under kapitteloverskriften “Troen på Gud Fader - Skabelsen og forsynet”. Begge salmebøkene siterer salmen med fem strofer. Andre strofen i originalen er utelatt på norsk. Den går slik: “Wie Gott mich führt, so bin ich still / und folge seinem Leiten / obgleich im Fleisch der Eigenwill / will öfters widerstreiten / Wie Gott mich führt, bin ich bereit / in Zeit und auch in Ewigkeit / stets seinen Rat zu ehren.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt
hans trofasthet bekjenne
og gå med takk og uten frykt
den trange vei til ende.
Hans aller beste vilje skje!
På den alene vil jeg se
i livet og i døden.

Presten og salmeforfatteren Lampertus Gedicke ble født i Gardelegen i Altmark, nord for Magdeburg i Tyskland 6. januar 1683. Hans far var prest og biskop. Lampertus Gedicke gikk på skole først i Fürstenwalde og siden i Berlin. Etter at han var ferdig på gymnaset i Berlin, reiste han i 1701 til Halle for å studere teologi. Det var her han ble kjent med A. Francke og han ble selv sterkt grepet av pietistene. Her skrev han sine første salmer. Som student i Halle diktet Gedicke salmen som på tysk heter Wie Gott mich führt, so will ich gehn, leser i en tysk kilde. Teksten bygger på Salme 31, 4 i Bibelen. På norsk er salmen oversatt som Hvor Gud meg fører, går jeg glad. Den engelske tittelen er Just as God leads me I would go.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg meg
ham ganske overgive,
og synes underlig min vei,
han holder meg i live.
Han meg i Kristus frikjøpt har,
fra moders liv han ømt meg bar,
jeg er ei mer min egen.

Etter studiene var Lampertus Gedicke først lærer ved Waisenhuset i Halle før han i 1705 ble feltprest i Berlin. Her var han tilknyttet garnisonskirken i Berlin som prest ved kirken og sykehuset og som lærer ved Waisenhuset. I 1717 ble Gedicke utnevnt til feltprost for hele Preussen, skriver Dansk Salmebog Online. Lampertus Gedicke døde 21. februar 1735, 52 år gammel. Hans legeme ligger i krypten i Berlin garnisjonskirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!

Salme 31 er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv: “Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Løs meg av garnet de satte for meg! Det er du som er mitt vern. I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.” (Salme 31, 2-6). Dette er også understreket i Gedickes salme. I Guds hånd er jeg trygg. Hver strofe begynner med de samme ordene: “Hvor Gud meg fører” (går jeg glad … vil jeg trygt … vil jeg meg … er i tro … vil jeg gå).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå,
om foten skulle brenne;
kan jeg det forut ei forstå,
til sist jeg dog skal kjenne,
det er kun trofasthet hvormed
han her meg fører opp og ned;
det er mitt trøstens anker.

Leif Haugen. Bergen, 12. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 123
Aasmundtveit (1995), s. 57
Aanestad (1962), bd 1, sp. 710

Lampertus Gedicke på Wikipedia
Lampertus Gedicke på Danske Salmebog Online

Del dette

Jesus er mitt håp, min trøst.

Salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Den ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Salmen ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under “23. søndag etter trefoldighet”. Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19-ring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: “Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden.” Og salmen ble bla tatt med i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen har opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: “En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne.”

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

“Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse.” Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder “sto sin mann bi med råd og dåd”, skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Leif Haugen. Bergen, 26. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 159 og 350
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

Louise Henriette av Brandenburg på Wikipedia

Del dette