Strofen er skrevet av Johan Heitmann som levde fra 1664-1740. Vi finner flere av hans salmer og strofer gjengitt hos Blom Svendsen (1935), s. 200-206. De er varsomt fornorsket av Leif Haugen i 2010.

Vi siterer et av hans morgensukk:

Opp mitt hjerte, vær nu rede
på din deilig’ morgenstund,
Herrens lov nu at utbrede,
Utav ganske hjertens grund!
Og min sjel med pris og ære
Takk din Gud trohjertelig
Som med sine engler kjære
Har i natt bevaret deg!

Johan Hanssøn Heitmann ble født i Trondheim i 1664. Han huskes for ettertiden både som forfatter, sjømann og kartograf. Heitmann har livnært seg først og fremst som skipper, men ut over dette han har også skrevet en andaktsbok og gjort seg bemerket som naturgransker. Johan Heitmann er særlig kjent for sin andaktsbok for fiskere som på folkemunne ble kalt for “Sjymainn”. Og som selvlært kartograf var han blant de aller første som kartla deler av norskekysten.

Vi siterer et av hans aftensukk:

Å Jesus! Vær min kjære venn,
Mitt lys, min sol og glede;
For dagens klarhet svinner hen,
Og natten frem vil trede;
Min ånd i deg la være fro,
Og gjør mitt hjerte rolig,
Så jeg må nyte nattero.
Uti min seng og bolig.

Det fantes en rekke salmebøker for reisende sjøfolk, men ingen nådde den popularitet som Heitmanns Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Dette var en kombinert andakts- og salmebok for sjøfarende. Heitmann samlet inn bønner og salmer som kunne benyttes til sjøs. Han fant frem salmer fra forskjellige kilder og føyet til en del av sitt eget stoff. De mest kjente morgen- og aftensalmene fra salmebøkene er tatt med her. Heitmann hadde benyttet ledige stunder på sjøreisene sine til å samle og skrive ned bønner og salmer som troende sjøfolk hadde brukt ved forskjellige anledninger. Etter en avdeling med morgen- og aftensalmer, har han et kapittel med mer spesielle sjømannssanger. Boken var særlig populær på Sunnmøre og i Nord-Norge. Den kom ut i 22 kjente opplag de neste 150 årene, skriver Rynning. Siste utgaven ble utgitt i 1876.

Vi siterer en strofe av en kveldsang:

Gud la vår reise lykkes vel
Og fri oss fra all våde!
Bevar oss vel til liv og sjel
Og give oss din nåde.
At når vi en gang vandre skal
Fra denne verdens gråtedal,
Vi da må salig blive.

Johan Heitmann har tatt med 92 salmer i sin Besværende Søe-Mænds Søde Siæle-Roe Eller Aandelige Lyst-Hauge. Den avdelingen av andaktsboken som inneholder salmene, har et eget tittelblad hvor det står skrevet Søemænds åndelige Psalme-Bog. Heitmanns eget bidrag til salmeboken er hovedsakelig hjertesukk og reisesalmer. Hans hjertesukk har en enkel og hjertelig tone, skriver Rynning. Heitmann døde i København 6. juli 1740, 76 år gammel.

Vi tar med en strofe til fra kveldsangen:

Og Jesus Krist vårt håp og trøst,
Hør hva vi har begjæret:
Forlat oss all den feil og brøst,
Som i vår bønn har været;
Frels oss av all elendighet,
Gi oss din evig salighet.
Bønnhør oss Jesus! Amen.

Leif Haugen. Bergen, 8. august 2010

Kilder:

Blom Svendsen (1935), bd 1, s. 200-206
Rynning (1954), bd 1, 147-148
Aanestad (1965), bd 2, sp. 813

Johan Heitmann på Store norske leksikon

Del dette

Salmen er skrevet av læreren og kirkesangeren Anders Olsen i 1870. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 491 med fire strofer og i Sangboken (1983) som nummer 329, også her med fire strofer. Melodien er ved Haakon Fotland fra omkring 1920. Sangboken har plassert sangen under ”Guds omsorg, tro og tillit”, mens Norsk Salmebok har salmen under temaet ”Trygghet og glede”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hitinntil Herren har hjulpet så vel,
inntil i dag, til i dag,
sørget så trofast for legem og sjel
inntil i dag, til dag.
Skjønt jeg har syndet i stort og i smått,
jeg dog fra Herren har mottatt alt godt,
ufortjent kjærlighet, det har jeg fått,
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen ble født på Gran på Hadeland i 1848. Anders Olsen kom tidlig med i kristelig arbeid og på lærerseminaret på Hamar måtte han tåle mye mye spott og kritikk fra sine kamerater for sin virksomhet. Han ble senere lærer på Toten og klokker i den gamle Hov hovedkirke.

Vi siterer strofe to (NoS):

Selv har jeg intet, men Kristus har alt
inntil i dag, til i dag.
Han på min regning har skrevet betalt
inntil i dag, til i dag.
Kristus korsfestet, ei annet jeg vet,
han brakte soning da døden han led,
Han er min frelse, min glede, min fred
inntil i dag, til i dag.

Anders Olsen skrev en del sanger. Noen av dem ble utgitt uten at han visste om det. De fleste av Anders Olsen sine sanger er skrevet i forholdsvis ung alder mens han var mellom 20 og 30 år gammel. Også den kjente sangen Hitinntil Herren har hjulpet så vel er blitt til da han var i 20-årene. Den er skrevet til hans fars 50-årsdag og er også tatt inn i Norsk Salmebok. Men det var heller ikke meningen at denne sangen skulle publiseres.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Å, hvor usigelig god Herren er
inntil i dag, til i dag!
God imot alle, mot meg dog især,
inntil i dag, til i dag.
Aldri han ennå av meg er blitt trett,
bare jeg nu kunne takke ham rett!
Herren er nåderik, det har jeg sett
inntil i dag, til i dag.

Vi lar Aanestad berette hva Anders Olsen selv skrev om sine sanger i et brev datert 3. januar 1899: ”Jeg har alt i mange år vært bekjent med at enkelte av dem, tross deres skrøpelighet med hensyn til form og innhold, har vært til noen velsignelse. Nu i mange år har jeg ikke latt noe komme for lyset av hva jeg en enkelt gang under de mange tunge timer i de senre år har gjennomgått, – har nedskrevet, og det lille som måtte finnes her og der, vil rimeligvis komme til å følge meg i graven.”

Vi siterer strofe fire (NoS):

Snart fra all trengsel til hvile jeg går,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart for Guds trone med kronen jeg står,
tenk hvilken dag, hvilken dag!
Snart ingen sorg mer skal trykke mitt sinn,
snart ingen tårer skal væte mitt kinn,
snart jeg for evig ser Frelseren min,
tenk hvilken dag, hvilken dag!

Leif Haugen. Bergen, 5. juli 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985) 

Salmelid (1997), s. 312
Stene (1933), s. 217
Aanestad (1965), bd 2, sp. 590-592
Aasmundtveit (1995), s. 84

For tronen hist der hos min Gud

Del dette

Salmen er skrevet av Sjur Aamundssøn Sexe i 1888. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 861 under tittelen Pris være ham den smertens mann. I NoS er salmen sitert med to strofer. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 641 med fire strofer. Vi finner salmen plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”. Den er forsiktig fornorsket etter Landstad av Leif Haugen i 2009.

Vi siterer strofe en (LR):

Kall meg, o Herre, bort herfra
Når det så deg behager!
Når du meg finner ferdig, da
Så gjerne bort jeg drager.
Alt lenge her jeg fristet har
Utlendighetens kvide,
Alt lenge mine lengsler bar
Mot gravens annen side.

Sjur Aamundssøn Sexe ble født på gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger 14. august 1808. Han studerte på egen hånd og klarte med hjelp fra lektor Lyder Sagen i Bergen å ta studenteksamen i 1834. Han studerte geologi og bergvitenskap og ble cand. miner. i 1840. Sexe bodde i lengere tid i Trondheim og arbeidet som bergmester før han fra 1840-1841 ble aspirant ved sølvverket på Kongsberg. Han fikk statsstipend studerte ved svenske og tyske bergverk i årene 1843 - 1844 før han i 1846 ble ansatt som bergmester ved Sølvverket.

Vi siterer strofe to (LR):

Vel, sant bak livets grensehegn,
Bak dødens port seg strekker
En ubekjent, en nattlig egn
Som kjøt og blod forskrekker;
Men Gud skje lov! Tross gru og gys
For dødens mørke lande
I troens øyne tindrer lys
Fra evighetens strande.

I 1860 flyttet Sjur Sexe til Christiania og ble professor i bergbygningslære og fysisk geografi. Han er spesielt kjent for sin breforskning som regnes for banebrytende. Sjur Sexe søkte avskjed fra sin stilling i 1877 og døde 17. februar 1888. En gate på Kongsberg er kalt opp etter ham.

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris være ham som veien brøt
Igjennom dødens egne,
Så mørkets makt for sannhets glød
Avmektig måtte segne!
Ildstøtten lik i natten mørk
Han foran gikk å lede
Oss gjennom dødens øde ørk
Til paradisets glede.

Det er kjent at Sjur Sexe ikke helt var fornøyd med Landstads reviderte salmebok. Rent språklig sett syntes han den var for lite radikal. Det prøvde han å bøte på ved å utgi et lite hefte med revisjon av 22 av salmene hos Landstad. I tillegg skrev han en del salmer selv som bl. a. ble offentliggjort i Aftenposten og i Luthersk Kirketidende. Som hans beste salme regnes Kall meg, o Herre, bort herfra. Den ble skrevet til svigersønnen, Johan Brochs, begravelse. I NoS er den noe bearbeidet.

Vi sitrerer strofe fire (LR):

Pris være ham, den smertens mann,
Som til vår frelse døde
Og slo en krans om gravens rand
Av håptes morgenrøde!
Ved ham vi får vår skyld forlatt;
Han er vår sikre borgen
At etter dødens dype natt
Det gryr en herlig morgen.

Leif Haugen. Bergen, 3. juni 2010

Kilder:

Rynning (1967), s. 357
Salmelid (1997), s. 354
Aanestad (1965), bd 2, sp. 902-903
Aasmundtveit (1995), s. 77

Del dette

Sangen er skrevet av læreren og redaktøren Olai Skullerud i 1856. Vi finner den i Sangboken (SB62) som nummer 820 og i Sangboken (SB83 ) som nummer 886 med fem strofer. I den nyeste sangboken er tittelen Min vandring frem til Kanaan. Sangen står plassert under “Det kristne håp”.

Vi siterer strofe en (SB62):

Akk, mon min vei til Kana’an
ennu er meget lang?
Kan jeg vel nå det skjønne land
som snubler gang på gang?

Olai Skullerud ble født på gården Nordre Skullerud i Høland i Akershus i 1829. Han tok lærerskoleeksamen ved Asker Stiftsseminarium i 1847 og bodde en tid hjemme før han i 1849 ble tilsatt som lærer ved Hans Cappelens Minde i Skien. Her arbeidet han i seks år og kom blant annet i kontakt med presten og stortingsrepresentanten og vekkelsespredikanten Gustav Adolph Lammers.

Vi siterer strofe to (SB62):

Mitt bange sinn er redd i strid,
Jeg er så tidt forsakt.
Og tenker: Nytter vel min flid?
Vil bort fra bønnens vakt.

I en litt eldre utgaven av sangen finner vi strofen slik: “Min fot er trett av løpet her / jeg står så tidt forsagt / Men Kanaan jeg dog har kjær / men her må brukes magt“. Trolig har sangen levd lenge på folkemunne. Den er den eneste av Skulleruds sanger det er laget folkemelodier til. Blant annet synges den til en folketone fra Sunnmøre. Og det er også gjort en rekke innspillinger av sangen med bl. a. Skruk, Sondre Brattland og Kari Bremnes.

Vi siterer strofe tre (SB62):

Her er ei hvile noen gang,
For striden den er hard.
Hvor var det godt om den med sang,
Snart endt hos Herren var.

Olai Skullerud var uvanlig rikt utrustet og fikk være mange til åndelig hjelp den tiden han arbeidet som lærer i skolen i Skien. I tillegg holdt han en rekke andakter ved det gamle fylkesjukehuset i byen. Men da han i 1855 ble bedt om å reise til Christiania for å bli en del av redaksjonen av bladet “For Fattig og Rik”, la presten Lammers hendene på ham, velsignet ham og ønsket ham lykke til i sin nye gjerning.

Vi siterer strofe fire (SB62):

Å Kana’an du fagre land,
Å kunne jeg deg nå!
Mitt hjerte står i lengsels brann,
Å kunne jeg deg få!

Arbeidsdagen til Oali Skullerud ble ikke så lang. Våren 1858 fikk han tyfus og døde på Rigshospitalet 12. april samme år. Han ble bare 29 år gammel, men vi har en rekke sanger og artikler i “For Fattig og Rik” etter ham. Det er imidlertid bare sangen Akk, mon min vei til Kana’an som er allment kjent i dag.

Vi siterer strofe fem (SB62):

Kun frem, min sjel, bli ikke trett,
Du Kana’an kan nå!
Kun frem, kun frem, klenodiet
Du foran deg ser stå!

Leif Haugen. Bergen, 19. mai 2010

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Salmelid (1997), s. 363
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 936

Del dette

Salmen er skrevet av den islandske presten og salmedikteren Hallgrimur Pétursson i 1666. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 362 med fem strofer. Salmen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1947 og vi siterer den med tillatelse fra Lunde Forlag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ja, du er konge, Jesus Krist
ein evig konge, sant og visst,
ein konge stor for himlens hær,
men òg for oss i denne verd.

Hallgrímur Pétursson ble født på Hólar på Island i 1616. Faren var klokker her og onkelen biskop. Hallgrimur ble utvist fra skolen fordi han skrev nidviser. Etter dette kom han til Danmark. Her kom han i lære som smed. Han livnærte seg en tid som grovsmed før han fikk hjelp av en islands prest til å fortsette sin utdannelse ved Vor Frue Skole i København.

Vi siterer strofe to (NoS):

At du frå syndi har meg løyst,
å Jesus, det er hjartans trøyst
nå du - imedan luren læt -
din domstol høgt i skyi set.

Siste året på skolen ble Hallgrímur Pétursson satt til å undervise frikjøpte islandske slaver i den lutherske læren. Disse var tatt til fange av nordafrikanske sjørøvere og solgt som slaver i Algerie. Hallgrímur ble forelsket i en av kvinnene. Hun var enke og Hallgrímur ble med de frikjøpte islanske fangene tilbake til Island hvor han giftet seg med kvinnen som het Guðríður. De fikk flere barn sammen, men et av barna døde som treåring. Hallgrímur Pétursson har skrevet to salmer til minne om datteren Steinun som døde en gang på 1650-tallet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg frelst skal stå i domens stund
Og sæl få høyra frå din munn:
Du som frå æva utvald er,
Kom hit til meg! Velsigna ver!

Hallgrímur kom til å livnære seg på Island blant annet som fisker. Men etter sju år på Island ble han av biskop Brynjólfur Sveinsson utnevnt til prest på Hvalsnes. Selv om Hallgrimur ikke hadde fullført utdanningen sin i København, klarte han oppgavene som prest godt og ble belønnet for sitt strev og nitidige arbeid. Hallgrímur Pétursson fikk seg et bedre kall ved Saurbær hvor han var prest fra 1651 til 1669. De siste årene av sitt liv var Hallgrímur Pétursson spedalsk og blind. Han måtte gi seg som prest og døde i 1674, 60 år gammel. Men Hallgrimur Pétursson er er for ettertiden spesielt kjent for sine pasjonssalmer som fremdeles leses på islandsk radio hver dag i fasten.

Vi siterer strofe fire:

Eg kongen min vil kalla deg.
Du trælen din må kalla meg.
Den ros som verdi meg kan gje,
vel aldri liknast kan med det.

Den store islandske dikterhøvingen Hallgrimur Petursson har en forholdsvis beskjeden plass i våre salmebøker. Vi finner bare tre salmer av ham i den norske salmeboken, to i den danske og en i den svenske salmeboken. Men både denne salmen og en ny salme av Hallgrimur Petursson blir med i den nye norske salmeboken som nå kalles Salmebok 2008. Best kommer likevel Hallgrimur Petursson ut i Nynorsk Salmebok der han er representert med fire salmer, alle oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe fem:

Din atterløyste kyrkjelyd
deg, Jesus, kongsære byd.
Å styrk oss du, så fram me når
og evig fred i himlen får.

Leif Haugen. Bergen 5. mai 2010

Kilder:

Blom Svendsen (1959), 160-162
Salmelid (1997), s. 194 og 320-321
Stene (1933), s. 226-227
Aanestad (1965), bd 2, sp. 666-669
Aasmundtveit (1995), s. 51

Hallgrímur Pétursson på Wikipedia
Hallgrímur Pétursson på Store Norske Leksikon
Hallgrímur Pétursson på Danske Salmebog Online

Del dette

Sangen er skrevet av Ellen Maria Huntington Gates i 1865 og oversatt til svensk av Lina Sandell i 1876. Vi finner den blant annet i Sionstoner og i Svenska Missionsförbundets sångbok. Salmen har seks strofer. Den svenske tittelen er Jag vill sjunga en sång om det saliga land og jeg har oversatt sangen til norsk i 2010 etter den svenske teksten.

Vi siterer strofe en:

Jeg vil synge en sang om det salige land,
Om det hjem, der jeg evig skal bo,
Ingen bølge mer slår mot den fredfulle strand,
For hver stormvind har lagt seg til ro,
Og se, Herren er nær dem der inne!

Den amerikanske sangforfatteren Ellen Maria Gates ble født i Torringston i staten Connecticut 12. august 1835. Hun ble utdannet ved de private seminarene i Galway og Hamilton i New York og giftet seg i Oneonta i New York med presten Isac Edwin Gates 6. august 1861. Paret bosatte seg i New Jersey, men etter at Isac døde, bodde Ellen i New York. Ellen Maria Huntington Gates døde i New York City 22. oktober 1920, 85 år gammel.

Vi siterer strofe to:

Dette hjem er så skjønt jeg i troen det ser,
Og min Jesus det selv til meg vant,
Ingen natt, ingen død skal få møte meg mer,
Siden livet i ham her jeg fant,
For han selv er det evige livet.

Ellen Maria Gates er kjent for å ha skrevet en rekke sanger. En god del av dem er oversatt til norsk. Det gjelder Kom hjem, kom hjem (Come Home, Come Home), Jeg er nå et Guds barn (I Am Now a Child of God), Jeg vil synge en sang (I Will Sing You a Song) og Si meg, brenner din lampe, min bror (Say, Is Your Lamp Burning, My Brother). Salmene hennes er høyt beundret og elsket både for deres vakre og geniune religiøse følelse og for deres høye poetiske og litterære kvaliteter.

Vi siterer strofe tre:

For en sang der vil bli og med harpenes vell,
På de gater av klareste gull,
I de saliges hjem på det solrike fjell,
Der min Jesus meg møter så huld,
Og meg kroner med seier og ære!

Sangen er skrevet etter oppfordring fra sangeren Ph. Phillips, skriver Aanestad. Han ville at Ellen Maria Gates skulle dikte en sang til boken En pilgrims vandring av John Bunyan. Vi følger Kristen og Håpefull når de går gjennom perleporten og inn til den himmelske herlighet.

Vi siterer strofe fire:

Ved den herlige flod se så klar som krystall,
Står et tre som bestandig er grønt,
Jeg får spise dets frukt og så leve jeg skal,
Til Guds ære for evig så skjønt!
Må i troen jeg hver dag det minnes!

Oscar Lövgren beretter i sitt Sang- og salmeleksikon hele bakgrunnen for salmen I will sing you a song of that beautiful land. Fritt oversatt til norsk går det omtrent slik: ”Nå så jeg i min drøm at de to mennene (Kristen og Håpefull) gikk inn gjennom porten. Og i det samme de var kommet inn, ble de forvandlet og man tok på dem klær som glinset som gull. Man kom til og med til dem med harper og kroner som de fikk. Med harpene skulle de lovsynge Gud og kronene skulle være deres ærestegn. Deretter hørte jeg i min drøm at det ble ringt med alle byens klokker av glede og at det ble sagt til dem: Gå inn til deres Herres glede!”

Vi siterer strofe fem:

For en fryd det vil bli der å møtes en gang,
Mine kjære som alt er gått hjem,
Og med harpe i hånd stemme opp med den sang,
Som i himmelen aldri dør hen,
Til hans ære, som sitter på tronen!

Og Lövgren skriver videre: ”Akkurat i det portene ble åpnet for å slippe inn mennene, så jeg etter dem, og se: Byen skinte som solen og gatene var belagt med gull. På dem vandret det en mengde med mennesker med kroner på sine hoder og med palmer i sine hender. De spilte på gylne harper og sang til Guds lov… Siden ble portene lukket, men da jeg hadde sett alt dette, ønsket jeg at jeg var blant dem.”

Vi siterer strofe seks:

Dette salige hjem er for deg og for meg,
Å min broder, si er du ei glad,
At vår Herre og Gud der oss venter hos seg,
I den strålende solgylte stad,
For hver time som flyr vi oss nærmer.

Leif Haugen. Bergen, 15. april 2010

Kilder:

Lövgren (1964), sp. 223-225
Aadland (1962), bd 1, sp. 707

Jag vill sjunga en sång på Wikipedia
Jag vill sjunga en sång på Wikisource
My Life and the Story of the Gospel Hymns

Del dette

Salmen er skrevet Bernhard Severin Ingemann i 1825. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 135 med to strofer. Salmen er opprinnelig på fire strofer. På svensk finner vi salmen som Jesus, du som segern vinner. Den danske originalen heter Jesus, store Sejervinder. Vi finner ellers salmen som nummer 500 i Metodistenes Salmebok (MeS) med fire strofer. Landstads reviderte salmebok har salmen som nummer 286 med to strofer. Den står plassert under ”Palmesøndag”. Salmen er ikke med i forslaget til ny norsk salmebok. Strofe to og tre er sitert etter MeS med normalisert tegnsetting.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jesus, store seiervinner,
i Guds stad du rider inn.
Når din seiersdag opprinner,
gledes vemodsfullt mitt sinn.
Knele vil jeg på din vei,
hosianna synger jeg.
å, men gjennom seiersglansen
ser mitt øye tornekransen!

Forfatteren og salmedikteren Bernhard Severin Ingemann ble født på Torkilstrup prestegård på Falster i Danmark 28. mai 1789. Faren var prest og sønnen gikk først på Slagelse Latinskole før han i 1807 avla studenteksamen ved Universitetet i København. Fra 1806-1817 studerte Ingemann jus uten at han tok noen eksamen. I løpet av årene 1818-1819 reiste han i rundt Europa og i 1822 ble Ingemann utnevnt til lektor i dansk språk og litteratur ved Akademiet i Sorø. Her kunne han til fulle konsentrere seg om sitt forfatterskap. Ingemann er en betydelig dikter og regnes som en av de største salmedikterne i Danmark. Han er kjent for å ha skrevet både historiske romaner, dikt og salmer. Bernhard Severin Ingemann døde i Sorø 24. februar 1862.

Vi siterer strofe to (MeS):

Skaren, Herre, som du viser
til ditt himmerike vei,
skaren som i dag deg priser,
vil i morgen spotte deg.
Palmen på din seiersvei
grønnes til i morgen ei.
Snart, hvor Hosianna klinger,
skriket deg til korset bringer.

Bernhard Severin Ingemann har gitt ut flere samlinger med salmer og har i tillegg til sine morgen- og aftensalmer også skrevet en rekke jule- og påske- og pinsesalmer. Vi finner syv salmer av ham i Norsk Salmebok, mens Landstads reviderte salmebok har åtte salmer av Bernhard Severin Ingemann. Av disse var det bare to salmer som også fantes i Landstad Kirkesalmebog og det er morgensalmen Lover Herren! Han er nær (Lovsyng Herren! Han er nær!) og salmen om de helliges samfunn, Én Gud og alles Fader. Bernhard Severin Ingemann er regnet som en av Danmarks mest folkekjære forfattere. Ikke minst julesalmene Deilig er jorden og Glade jul, hellige jul beviser nettopp dette.

Vi siterer strofe tre (MeS):

Høye, stille seiervinner,
klart det for ditt øye står.
Jordens ære ei forblinder
øyet, som Guds trone når.
Gledens rop på palmers vei
dølger dødens kval deg ei.
Kjærlig stråler dog ditt øye,
salig ser du mot det høye.

Jesus, store seiervinner er salme som skildrer palmesøndagens hendelser for oss. Palmesøndag hylles Jesus av folkemengden med palmegrener og hosiannarop. Langfredag roper folket korsfest, korsfest. Salmeteksten bygger bl.a. på Matt 21, 1-11: ”Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet og har en fole hos seg. Løs dem og lei dem hit til meg! Og om noen kommer med spørsmål, skal dere svare: ‘Herren har bruk for dem.’ Da skal han straks sende dem med dere.» Dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som er talt gjennom profeten: Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, ydmyk, ridende på et esel, og på trekkdyrets fole. Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste! Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»”

Vi siterer strofe fire (NoS, str 2):

Himlens konge, jorden kneler
på din store seiersvei.
Fredens konge, ei du dveler,
Golgata deg stanser ei.
Fred du bringer, himmelgjest,
verden rope vil: Korsfest!
Å, men himlens engletunger
evig hosianna sjunger.

Leif Haugen. Bergen, 22. mars 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Bernhard Severin Ingemann på Store norske leksikon
Bernhard Severin Ingemann på NetHymnal
Bernhard Severin Ingemann på Wikipedia
Metodistens Salmebok

Del dette

Salmen er skrevet på tysk av Johan Baptist von Albertini i 1821 og oversatt til svensk av Oscar Ahnfeldt i 1855. Det er trolig den svenske teksten som ligger til grunn for Magnus Brostrup Landstads norske oversettelse av salmen. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 479 med fire strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 497, også her med fire strofer. I LR er salmen plassert under “4. søndag etter trefoldighet”. Salmen ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden og fikk tittelen Heim eg lengtar. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 384 med fire strofer.

Vi siterer strofe en (LK):

Hjem jeg lenges! Akk, i verden
Er så koldt, så mørkt, så ødt!
Måtte snart min arme ferden
Være endt, og sorgen bødt!

Johan Baptist von Albertini ble født i byen Neuwied 17 februar 1769. Han var en tysk botaniker og prest i Brødremenigheten. Albertini studerte teologi i Niesky og på seminaret i Barby. I denne perioden ble han venner med Friedrich Schleiermacher (1768-1834), som senere skulle bli en kjent teolog. I 1796 ble Albertini foreleser ved seminaret i Niesky, og i 1804 prest i Niesky. Albertini ble i 1814 valgt til biskop for Brødremenigheten. Han var en begavet taler og en meget innflytelsesrik minister. En samling med 30 av hans prekener ble utgitt i 1805. Johan Baptist von Albertini døde i Berthelsdorf nær Herrnhut 6. desember 1831.

Vi siterer strofe to (LK):

Hjem jeg lenges! Ei jeg trives
Her i jordens jammerdal;
Til Guds Salem hjertet drives
Opp til Lammets bryllupssal.

Johan Baptist von Albertini tilhørte rasjonalismens tidsalder. Det var dårlig med åndelig liv. Alberti hadde mest vært interessert i botanikk og orientalske språk. Men etter grundige studier av Bibelen, kom han nå frem til åndelig liv i Gud. Det førte til et voldsomt engasjement. Albertini oppga sin lærergjerning for å vie seg helt til forkynnelsen av Guds Ord. Han ble en av sin tids fremste predikanter. Og fra 1821 ble han en av lederne for Brødremenigheten i Tyskland. Det var under en tilsynsreise i 1831 at han ble alvorlig syk. Albertin døde samme år.

Vi siterer strofe tre (LK):

Hjem jeg lenges! Nåderike
Fader, la meg hjem få gå,
Bort fra synd og sorger vike!
Snart mitt hjemland skal jeg nå.

Det er stort sett bare temaet som minner om den tyske originalen. Landstads tekst har derimot klare paralleller til Oscar Ahnfeldts bearbeidelse av den : ”Hem jag längtar. Kärleksrike / Fader, låt mig hem få gå / Brister, synder undanvike / Snart mitt hemland skall jag nå”. Men strofe fire finnes ikke i den svenske utgaven av salmen. Også på tysk har salmen opprinnelig bare tre strofer. Det er et av de siste ordene vi finner i Bibelen som danner utgangspunktet for strofe fire: “Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus!” (Åp 22, 20).

Vi siterer strofe fire (LK):

Hjem jeg lenges! Der er sommer,
Sol og sang fra viden om.
Ja, du siger: Se jeg kommer!
Amen. Herre Jesus, kom!

Leif Haugen. Bergen, 17. mars 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 114 og 334
Aanestad (1962), bd 1, sp 45 og 919

Hem jag längtar. Ack, härute är så tomt, så mörkt så kallt
Johan Baptist von Albertini på Wikipedia

Sist oppdatert 18. mars 2010

Del dette

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene og for så til sist og stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Diktet begynner med Jesu føtter. Den troende løfter så blikket fra knærne, opp til siden, hendene, så til brystet, hjertet og til sist ansiktet. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk nu føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger strort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble født i 8. september 1783 i Udby på Sjælland i Danmark. Faren var prest og sønnen fulgte i hans fotspor og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Københavns i 1803. Deretter arbeidet han først som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808 og fra 1808-1811 som historielærer ved Scousboeske Institut. I 1810 avla han sin praktikumeksamen og virket så i to år fra 1811-1813 som farens kapellan i Udby. Etter farens død i 1813, gikk det mange år før han fikk seg nytt embete. Men fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København. Grundtvig døde 2. september 1872, nesten 89 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Leif Haugen. Bergen, 9. mars 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Rynning (1967), s. 343
Salmelid (1995), s. 131-133
Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Wikipedia

Sist oppdatert: 11. mars 2010

Del dette

Dette er en kjent salme skrevet av  Jens Nicolai Ludvig Schjørring i 1854. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 669 med tre strofer. Den står som nummer 845 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 900 i Nynorsk Salmebok. De to siste salmebøkene har plassert salmen under åndelige salmer, mens den i NoS står oppført under “Vigsel”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn, 
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten

Salmen Kjærlighet fra Gud er en av vår mest brukte bryllupssalmer. Selv om salmen til den danske læreren, dikteren og presten Jens Nicolai Ludvig Schjørring bare er på tre strofer, så er den en av våre mest elskede salmer. I en undersøkelse over de mest populære salmene i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge i 2005 kom salmen Kjærlighet fra Gud på andreplasse i Norge. Det var bare salmen Deilig er jorden som var bedre likt her hos oss. Tittelen på den danske artikkelen om Nordens salmer var Salmerne er følelsernes tolk. Og dette er vel nettopp to salmer hvor følelsene kommer klarest til uttrykk: Feiringen av den kristne julen og vielsen av to mennesker som har funnet sammen i kjærlighet.

Vi siterer strofe en på dansk:

Kærlighed fra Gud
springer lige ud
som en kilde klar og ren;
i dens stille bund,
i dens dybe grund
gemmes livets ædelsten.

Bildet med “Guds kjærlighet” som “en kilde klar og ren” finner vi i Skriften selv: “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4, 10). Og Jesus sier om seg selv at han er levende vann: “Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” (Joh 4, 10). Også “livets edelsten” har en klar bibelsk forankring. Jesus sammenligner Guds rike med en kostbar perle: “Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.” Matt 13, 45 - 46.

Vi siterer strofe en på svensk:

Kärlek från vår Gud
flödar till oss ut
som en källa, frisk och ren.
I dess vatten klart,
stilla underbart
glimmar livets ädelsten.

Jeg synes dette er utrolig vakker salme og skjønner ikke debatten om at den ikke skulle være noen salme. I den gamle sangboken  fant vi salmen under temaet Heimen. Den nyeste danske salmeboken har flyttet salmen til et nytt sted. Salmen er nå å finne under overskriften “Guds kærlighed“, som igjen står under overskriften “Syndernes forladelse“. Den svenska Psalmboken (1930) har plassert salmen under “Barnskapet hos Gud i Kristus“.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Jens Nicolai Ludvig Schjørring ble født 16. september i 1825 i Vandborg. Hans far var sogneprest Mathias Jacob Schjørring. Lens Nicolai ble student i 1844 ved Aalborg Katedralskole og etter noen år i det militære (løytnant) påbegynte han sitt teologiske studium i København. I studietiden ble han sterkt begeistret for Grundtvigs menighet i Vartov. Og dette kom til å bety mye for hans senere utvikling. Schjørring avla sin teologiske embetseksamen i 1850 var ble kapellan i Boslunde. Fra 1851- 1854 var han kapellan hos prost Engelbreth i Lyderslev. Han ble alvorlig syk og prosten lot sin tjenestepike pleie ham. De ble imidlertid oppriktig glade i hverandre til stor forargelse for prosten og menigheten. Det var uhørt på denne tiden at en prest skulle gå å bli forelsket i en tjenestepike eller en hushjelp. Men Schjørring reiste til en eldre prestevenn for å spørre ham til råds. Denne rådet ham til å ekte sin kjære. De sa opp sine stillinger og forlovet seg. I 1857 giftet Jens Nicolai Ludvig Schjørring seg med Mette Marie Olsen. Det unge ekteparet flyttet til Sødinge på Fyn hvor Schjørring ble hjelpeprest både i Rysinge og i Gislev.

Vi siterer strofe to på dansk:

Kjærlighet fra Gud
Som en yndig brud
Kommer smykket til oss ned,
Lukk kun opp din favn,
Kom i Jesu navn,
Himlen bringer den jo med!

Schjørring er ikke bare kjent som prest og poet. Han ble også sterkt engasjert av friskolesaken etter påvirkning fra Grundtvig. Schjørring opprettet og drev både en friskole og en høyskole. Og da han senere ble sogneprest i Hodde nord for Varde fra 1864 - 1878 stiftet en han både sangforening, en høgskoleforening, en nordisk forening og en foredragsforening. Ved Ølgod opprettet Schjørring Vestkjær Højskole og han holdt store folkemøter. Men det hadde sin pris. Gjestfriheten og engasjementet tærte både på hans økonomi og på hans hustrus helse. Schjørring ble sogneprest i Ørslev ved Skæsør i 1878, men i 1889 døde hans kone, Mette Marie, 65 år gammel. Schjørring giftet seg for annen gang i 1890 med Caroline Mathilde Andersen. Han døde 14. mars 1900.

Vi siterer strofe to på svensk:

Kärlek från vår Gud
som en smyckad brud
kommer ljuvlig till oss ner.
Öppna blott din famn,
kom i Jesu namn!
Himlens glädje den dig ger.

Vi lar Aud Hauger Liasjø fra Moss fortelle litt om hva salmen Kjærlighet fra Gud har betydd for henne opp gjennom årene. Hun skriver:

“Kjærlighet fra Gud er den første salmen jeg kan huske jeg lærte på skolen. Jeg syns den var veldig fin, og det var flott å høre da den ble spilt på orgelet i Moss kirke. Senere i livet har salmen fulgt meg i glede og sorg. Jeg føler alltid noe spesielt når jeg hører denne salmen.”

Salmen er bl. a. oversatt til norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk og santalisk. På svensk heter salmen “Kärlek från vår Gud”, mens den engelske teksten er “Love from God, our Lord”. Den danske originalteksten er “Kærlighed fra Gud”. Salmen er skrevet i 1854, men den ble først publisert i 1857.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred
for Gud selv er kjærlighet.

Salmen har betydd mye for det norske kongehuset. Kong Olav benyttet den under vielsen med kronprinsesse Märtha i 1929 og også under gudstjenesten i Slottskapellet på sølvbryllupsdagen i 1954. “Kjærlighet fra Gud“ blir brukt i de fleste bryllup og den ble da også sunget i bryllupet til dronning Sonja og kong Harald. I bisettelsen etter kronprinsesse Mette Marits far, Svein Høiby, ble seremonien innledet med salmen “Kjærlighet fra Gud“. Den ble også sunget under vielsen av Ari Behns foreldre. Og under barnedåpen til Leah Isadora Behn ble den samme salmen benyttet. En person som sto prinsesse Märtha Louise veldig nær i oppveksten, var mormor Dagny Haraldsen, som døde for noen år siden. Hennes favorittsalme var nettopp “Kjærlighet fra Gud.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Kærlighed fra Gud
er det store bud,
er det eneste, jeg ved;
bliv i kærlighed,
og du har Guds fred,
thi Gud selv er kærlighed!

Schjørring utga 1878 ti begravelsestaler “Til Minde om Mænd og Kvinder i Vest­-Jylland” og 1899 en prekensamling, samt “Sange og Rim, Gave til Venner og Frænder” (1898) og kveldssalmen “Herrens venner ingensinne“. I et minneskrift over sin første hustru skildrer han bakgrunnen for salmen “Kjærlighet fra Gud”. Den var rett og slett ment som et kjærlighetsdikt til hans kjære Maria. Selv sier han at den er skrevet uten andre tanker enn å glede henne:

“Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og snart lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli henne til glede, samt enkelt og rett på sak uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst.”  

Vi siterer strofe tre på svensk:

Kärlek från vår Gud
är det stora bud.
Intet större finns än den.
Bliv däri alltid,
och du har Guds frid,
ty Gud själv är kärleken.

Leif Haugen. Bergen, 8. mars 2010

Kilder:

Elseth (1994), s. 196-198 
Rynning (1967), s. 165
Salmelid (1997), s. 223 
Stoveland (1992), s. 108-111
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 54

Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Danske Salmebog Online
Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Wikipedia

Sist oppdatert: 10. mars 2010

Del dette